Den internasjonale ozondagen 16. september: Rundt juletider i 2020 lå ozonlaget an til å bli tynt. Så endret været seg, og ozonlaget la på seg igjen. På lang sikt er det på bedringens vei.
Et tynnere ozonlag fører til at større doser skadelig UV-stråling fra sola slipper gjennom og ned til jordas overflate. Jo mer av UV-strålingen som slipper gjennom, jo større fare er det for at både mennesker, dyr og planter tar skade av strålingen.
NILU overvåker ozonlaget over Norge
NILU overvåker ozonlaget i atmosfæren og UV-strålingen som treffer bakken. Dette gjør de på oppdrag fra Miljødirektoratet. Funnene oppsummeres i en rapport som publiseres hvert år. NILU måler ozon på Kjeller utenfor Oslo, på Andøya og i Ny-Ålesund på Svalbard. Dessuten overvåkes ozonlaget på Trollhaugenobservatoriet i Antarktis, der det hvert år fortsatt oppstår et ozonhull. Målingene sammenliknes i tillegg med satellittdata.
Les rapporten “Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation: Annual Report 2021“.
Været varierer og påvirker ozonnivået
Ozoninnholdet i stratosfæren blir i stor grad påvirket av værforholdene høyt oppe. Mens det ved årsskiftet 2019/2020 etablerte seg en sterk og stabil polar virvel med den største ozonnedbrytingen i nord noensinne som følge, var virvlene i de to påfølgende vintrene mere kortvarige. Dermed ble ozonforholdene våren 2021 og 2022 tilnærmet normale, dvs. et tykt ozonlag og tilsvarende lav UV-stråling frem til mai måned.
Ozonlaget har stabilisert seg etter 90-tallet
Den langsiktige trenden viser at fra 1979 til 1997 ble det mindre og mindre ozon i stratosfæren over Norge. Dette samsvarer med den globale trenden for denne tidsperioden, som skyldtes utslipp av ozonødeleggende stoffer.
Fra 1998 til 2021 har vi sett effekten av at disse stoffene har blitt faset ut. Ozonnivåene over Norge viser ingen signifikant trend i denne perioden – ozonlaget har altså ikke fortsatt å bli tynnere.
Framover forventes det at ozonlaget vil legge på seg igjen. På den nordlige halvkule vil tykkelsen på ozonlaget være tilbake på 1980-nivået en gang på 2030-tallet. Over Antarktis er ozonhullet større, så her er det forventet at ozonlaget kan “friskmeldes” omkring 2060.
– Dette er imidlertid også avhengig av den videre utviklingen av klimaet, forklarer seniorforsker Georg H. Hansen ved NILU. – Det er fordi oppvarmingen i troposfæren, dvs. det nederste luftlaget, medfører en tilsvarende nedkjøling av høyere luftlag – inkludert stratosfæren. Det kan, i hvert av de nærmeste 20-30 årene, føre til hyppigere episoder med stabil polarvirvel, stratosfæreskyer og ozonnedbryting.
UV-stråling avhenger av både ozonnivå og skyer
Ozonlaget beskytter oss mot farlige UV-stråler fra sola. Endringer i ozoninnholdet vil kunne påvirke hvor mye UV-stråling som når oss på bakken. Men det er også stor forskjell på solskinnsdager og dager med tykt skydekke.
På Kjeller utenfor Oslo var den samlede UV-strålingen i 2021 den fjerde høyeste som er målt. På Andøya var det motsatt. Her var det mange skyfulle dager, noe som gjorde at UV-strålingen i 2021 var godt under gjennomsnittet.
