12. oktober: NILU-forskere har lagt fram nye estimater av metan som slippes ut fra Nord Stream-lekkasjene. De nye estimatene antyder at mellom 56 000-155 000 tonn metan totalt ble sluppet ut til atmosfæren.
Estimatene av metan sluppet ut i atmosfæren fra Nord Stream-lekkasjene ble gjort ved hjelp av atmosfæriske observasjoner fra målestasjoner i ICOS-nettverket, i tillegg til målinger utført av NILU på Kjeller.
– Metoden bruker en modell for atmosfærisk transport for å knytte observasjonene av atmosfæriske konsentrasjoner til utslipp, sier seniorforsker Rona Thompson ved NILU.
De fire Nord Stream-lekkasjene skjedde på to lokasjoner 26. september 2022. Den første lekkasjen inntraff klokken 02.03 lokal tid (Nord Stream 2, rørledning A). Senere lekkasjer inntraff kl. 19.03 lokal tid (Nord Stream 1, rørledning A og B, Nord Stream 2, rørledning A) og skjedde over et lite område, angitt som en enkelt plassering i NILU-estimatene.
Brudd i tre rørledninger nær Bornholm i Danmark resulterte i praksis i seks separate seksjoner med ødelagt rørledning: tre kortere seksjoner på tysk side og tre lengre seksjoner mellom Bornholm til Russland.
Et første estimat av gassen som lekker fra rørledningen ut i sjøen kan anslås basert på starttrykket av gass i rørledningene.
– På NILU har vi studert naturlige og menneskeskapte metanutslipp fra havet i mange år; denne mengden er enestående, legger seniorforsker Ignacio Pisso til.
Etter å ha fått nye data fra Birkenes-observatoriet og så kjørt modellen på nytt basert på de første 3 dagene av lekkasjen, så han at mengden metan som lekket ut kunne komme opp i 155 000 tonn.
Utfordrende estimater
Mengden som slippes ut til atmosfæren er imidlertid vanskeligere å kvantifisere, siden ikke all metan som slippes ut i havet når atmosfæren.
Ifølge seniorforsker og teamleder Bénédicte Ferré fra CAGE/UiT – Norges arktiske universitet, finnes det naturlig forekommende mikrober som lever av metan som kommer ut av havbunnen.
– Men i dette tilfellet er mengden metan langt større enn det som forekommer naturlig. Gassen frigjøres også med en slik kraft at mikrobene ikke har tid til å konsumere noe særlig av den, sier hun.
For å få et estimat på hvor mye som faktisk har nådd atmosfæren brukte forskere ved NILU atmosfæriske observasjoner.
– Disse estimatene er krevende å utføre, på grunn av usikkerheter i den modellerte atmosfæriske transporten av luften, forklarer Thompson. – Diameteren på utslippskildene er bare i størrelsesorden hundre meter, mens de atmosfæriske observasjonene ble utført opptil hundrevis av kilometer unna.
– Ulikheter mellom den faktiske og modellerte timingen samt hvordan metanskyen beveger seg påvirker utslippsestimatene våre. Strømninger i atmosfæren er kaotiske, og vi ser på en spesifikk hendelse, legger Ignacio Pisso til.
Ubetydelig klimapåvirkning
– Hvis vi sammenligner de 155 000 tonnene metan som antas å lekke ut av Nord Stream-rørene med de 22 000 tonnene metan som forventes å slippe ut fra havbunnen vest for Svalbard per år, ser vi at Nord Stream vil lekke mellom 2,5 og 7 ganger mer enn dette naturfenomenet på bare noen få dager, fortsetter Bénédicte Ferré. – Nord Stream-lekkasjen skjedde også på grunnere vann.
Selv om Nord Stream-lekkasjene var store, er den samlede klimapåvirkningen fortsatt ubetydelig. De mellom 56 000 og 155 000 tonnene som slapp ut representerer bare rundt 0,01-0,03 % av metanet som slippes ut globalt hvert år. Innvirkningen på havet er også liten, siden utslippene bare sto på i en kort periode.
– Det denne hendelsen understreker er sårbarheten til gasstransport og lagringsinfrastruktur samt den tilhørende klimarisikoen, sier seniorforsker Stephen M. Platt fra NILU. – Selv om naturgass som energikilde anses å ha en lavere klimapåvirkning sammenlignet med kull, vil denne fordelen gå tapt hvis betydelige mengder metan lekker ut.
Metan er en 30 ganger kraftigere klimagass enn CO2 over en hundreårsperiode, og har en relativt kort levetid i atmosfæren – omtrent 10 år.
– Dermed må reduksjon av metanutslipp være en global prioritet i dette tiåret hvis vi skal ha noen sjanse til å holde oppvarmingen under 1,5°C innen 2030, avslutter Rona Thompson.
