Gå til innhold

Forskerne lette etter PFAS-varianter i ville dyr i Norge og på Svalbard. De fant flere enn forventet.

Oter spiser rogn blant steiner i vannkanten
Foto: Eldbjørg S. Heimstad, NILU

Dyr som lever på det norske fastlandet og Svalbard får i seg langt flere forskjellige PFAS-forbindelser enn forskerne tidligere har vært klar over. Særlig oter er utsatt.

Forskere fra klima- og miljøinstituttet NILU, Örebro universitet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk polarinstitutt fastslår dette i en ny studie publisert i tidsskriftet Environment International torsdag 15. desember.

Forskerne fant både kjente og mer ukjente PFAS-er

I studien ønsket forskerne å se om de kunne finne både tradisjonelle og mer ukjente PFAS-varianter i dyr, fugler og egg fra Svalbard og Fastlands-Norge.

Forskere fra NINA ledet prøveinnsamlingen av prøver på fastlandet. De samlet de inn prøver fra elg, rådyr, ulv, mink, oter, fiskemåke, toppskarv og havørn. Forskere fra Polarinstituttet sto for prøveinnsamlingen på Svalbard, der de samlet inn prøver fra polarmåke, krykkje, ærfugl, isbjørn og polarrev.

Prøvene ble analysert på NILUs laboratorium i Tromsø. Alt i alt lette forskerne etter 73 ulike PFAS-forbindelser. De fant ikke alle – men flere enn de hadde håpet.

Ut fra funnene kunne de fastslå at disse sub-arktiske og arktiske dyra inneholdt et langt bredere utvalg ulike PFAS-stoffer enn det tidligere studier har fanget opp. De fant også ut at forbindelsene PFOS, PFNA, PFDA og PFUnDA forekom i alle prøvene.

– Det vil si at uansett om vi ser etter PFAS i ulv, elg, oter, måker, ørn eller isbjørn, så finner vi PFAS i dem alle. Det spiller ingen rolle om det er rovdyr eller planteetere, alle sammen blir utsatt for PFAS i norsk natur, sier seniorforsker Dorte Herzke ved NILU i Tromsø. Hun er en av forfatterne av den vitenskapelige artikkelen.

Figur som viser prøvetakingssteder i Norge
Figuren viser hvor de ulike prøvene ble tatt på Svalbard (trekanter) og Fastlands-Norge (stjerner). Figur: Børge Moe, NINA

Forskjell på hav- og landlevende dyr

Egg fra fiskemåke og krykkje inneholdt den høyeste konsentrasjonen (eller mengden) av det forskerne kalte «SumPFAS9». Dette er de ni oftest forekommende PFAS-variantene av alle de fant. PFOS forekom aller oftest. Havørn-lever inneholdt like høye konsentrasjoner av de ni variantene, med PFOS på topp også her.

Av de landlevende dyra inneholdt leverprøvene fra oter og mink de høyeste mengdene av de ni PFAS-ene. PFOS dominerte, mens forbindelsen PFNA fulgte like bak. For første gang fant forskerne også forbindelsen PFECHS i målbare mengder i alle blodplasmaprøvene fra isbjørn.

I sum inneholdt prøvene fra de landlevende dyra (ulv, rådyr og elg) langt lavere konsentrasjoner av de ni PFAS-ene enn prøvene fra dyra som lever og fanger maten sin til havs.

– Grunnen til dette er forskjell i diett, forklarer Dorte. – Næringskjeden på land er mye kortere enn den på og i havet. Det fører til mye mindre opphopning fra byttedyr til rovdyr på land, som igjen fører til mye lavere konsentrasjoner generelt. I tillegg er mange PFAS-stoffer svært vannløselige, og ender dermed opp i havet etter utslipp fra områder der det brukes mye PFAS.

Stadig nye PFAS-varianter i produksjon

Dorte forteller videre at produksjon og bruk av blant annet de mest kjente PFAS-typene som PFOS og PFOA er strengt regulert og i ferd med å fases ut i Europa og USA. Studier viser også at PFOS-nivåene i dyr har gått ned over tid.

Samtidig produseres nye PFAS-varianter som ikke omfattes av lovverket fortløpende. De har i stor grad samme potensial for skade på helse og miljø som de mer tradisjonelle PFAS-stoffene.

Det er spesielt funn av et stoff som heter TFA som vekker bekymring. Denne PFAS-typen har mange kilder, og det ser ut som om den har spredd seg i hele det norske miljøet i en god stund allerede.

Uansett uroer det Dorte at de finner såpass mange ulike PFAS-forbindelser.

– Verken vi forskere og myndighetene vet nok om hvordan de nyere PFAS-forbindelsene som produseres i dag påvirker dyrehelsen, matsikkerheten og vår menneskelig helse. Det vi vet er at disse stoffene ender opp ute i miljøet. Derfra hoper de seg opp gjennom verdikjeden vi står på toppen av, sier hun.

Norge går for totalforbud

Samtidig ser Dorte et lite lys i tunnelen. Norge er blant foregangslandene som over flere år har jobbet med å få på plass regulering av PFAS-forbindelsene, og har fått gjennom begrensninger og forbud både i Europa og globalt.

Sammen med flere andre land jobber Norge nå med et forslag om å forby alle typer PFAS-stoffer. Forslaget skal gjelde i hele EU og EØS, og leveres til det europeiske kjemikaliebyrået ECHA i januar 2023.

– Vi ønsker dette forbudet hjertelig velkommen, og håper det vil utvides til å gjelde globalt, avslutter Dorte Herzke.

Bakgrunnsinformasjon

Den vitenskapelige studien Targeted PFAS analyses and Extractable Organofluorine – Enhancing our Understanding of the presence of unknown PFAS in Norwegian wildlife er åpent tilgjengelig fra det vitenskapelige tidsskriftet Environment International, https://doi.org/10.1016/j.envint.2022.107640

Deler av forskningsarbeidet bak denne studien ble finansiert av:

  • Miljødirektoratet via overvåkningsprogrammene «Screening 2017» og «Screening 2018»
  • Forskningsrådet via prosjektene «Clean Arctic»
  • Framsenteret via prosjektet «PERFORCE-North»
  • The Knowledge Foundation via Enforce Research Project, 20160019