Tirsdag 7. februar la Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland fram et omfattende forslag om å forby alle typer PFAS-stoffer i EU og EØS. Forskere på NILU stiller seg positive til forbudet.
– Hele gruppen PFAS-stoffer er foreslått faset ut gjennom REACH-regelverket. Vi forventer at dette forslaget går gjennom etter noen runder, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide i sin innledning på dagens pressekonferanse hos Klima- og miljødepartementet.
Han understreket at det finnes mange eksempler på at tilsvarende regelverk i Europa etter hvert blir fulgt av liknende forbud i andre verdensdeler.
Seniorforsker Dorte Herzke har forsket på PFAS-stoffer i mat, miljø og mennesker i en årrekke.
– Jeg ønsker dette reguleringsforslaget hjertelig velkommen. På sikt håper jeg at EU-forbudet utvides til å gjelde globalt, sier hun.
Norge har gått foran mot PFAS
Norge er blant foregangslandene som over flere år har jobbet med å få på plass regulering av PFAS-forbindelsene, og har fått gjennom begrensninger og forbud både i Europa og globalt.
Forslaget som ble offentliggjort i dag er et av de mest omfattende restriksjonsforslagene av helse- og miljøfarlige stoffer i EUs historie. Forslaget er et forbud som vil inngå i det europeiske kjemikalieregelverket REACH, og skal gjelde i hele EU og EØS. Det vil imidlertid gjelde unntak for visse bruksområder hvor det ikke per i dag finnes alternative løsninger. Et eksempel på dette er brannhemmende stoffer i tekstiler beregnet for brannfolk.
Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, deltok også på pressekonferansen.
– PFAS er noen av de verste miljøgiftene vi har. Siden de i stor grad spres via handel over landegrensene vil særnasjonale forbud ha liten effekt, poengterte hun.
Etter Hambro holdt seniorforsker Dorte Herzke fra NILU et faglig innlegg. Der presenterte hun blant annet en tidslinje som viste produksjonsmengde, bruk og etter hvert regulering av PFAS fra 1950-tallet til i dag.
Hun fortalte videre om hvordan forskerne har funnet PFAS «overalt» – i vann, luft, snø, jord, dyr, fugl, fisk og mennesker.
Pressekonferansens siste ord fikk administrerende direktør Cathrine Pia Lund fra Miljømerking Norge/Svanemerket.
Hvorfor bekymrer PFAS både forskere og myndigheter?
Selv om du ikke har hørt om PFAS før, har du det hjemme.
PFAS-er er en gruppe perfluorerte organiske kjemikalier som brukes globalt i både industri- og forbrukervirksomhet. Du finner PFAS i en lang rekke produkter: Matemballasje, slippbelegg i gryter, kosmetikk, tekstilimpregnering, brannskum, rengjøringsmidler, plantevernmidler, bilpleieprodukter, turutstyr og mye mer.
Her i Norge har forskere fra NILU også funnet PFAS i skismøring, jord og snø ved populære skiløyper.
Alt i alt finnes det over ti tusen ulike PFAS-stoffer. Per i dag finner forskerne PFAS overalt i miljøet, der de hoper seg opp i næringskjeden. Vi får det i oss gjennom maten vi spiser, vannet vi drikker og klærne og sminken vi tar på oss.
– PFAS-stoffer kalles ofte «evighetskjemikalier», forteller Herzke. – Det er fordi de ikke brytes ned. Når de først har havnet ute i naturen blir de der.
Et PFAS-forbud i EU og EØS er et langt skritt på riktig vei mot bedre helse og bedre miljø.
Samtidig understreker Herzke at svært mange av produktene som inneholder PFAS lages utenfor Europa. Denne produksjonen medfører PFAS-utslipp som kan transporteres med vær og vind hit til oss.
– Så lenge PFAS produseres noe sted i verden vil det fortsette å være et problem, avsluttet hun.
