EU-kommisjonen har tatt en endelig beslutning om å etablere Aerosol, Clouds and Trace Gases Research Infrastructure (ACTRIS) som et European Research Infrastructure Consortium, eller ERIC. 17 land bidrar med ressurser for å produsere data, og tilbyr samtidig fri tilgang til et bredt spekter av teknologier, tjenester og ressurser innen atmosfæreforskning.
Det europeiske forskningsinfrastrukturkonsortiet ACTRIS ERIC er resultatet av en langsiktig innsats fra flere europeiske land for å skape en solid og bærekraftig infrastruktur som støtter atmosfære- og klimaforskning, der NILU og Norge har vært aktive siden starten. Vedtaket og ERIC-vedtektene er tilgjengelige i EUs «Official Journal».
Fikk ERIC-status på viktig tidspunkt
Et europeisk forskningsinfrastrukturkonsortium (ERIC) er en spesifikk juridisk enhet opprettet i tråd med en EU-forordning som skal lette etablering og drift av forskningsinfrastrukturer av felleseuropeisk interesse. En ERIC-infrastruktur vil på bakgrunn av forordningen bli et selvstendig rettssubjekt med full rettslig handlingsevne, anerkjent i alle EU-medlemsstater.
Med ERIC-statusen er ACTRIS nå juridisk anerkjent som en europeisk forskningsinfrastruktur.
– Alle ACTRIS-fasilitetene kan nå lovlig opptre som én organisasjon, sier Eija Juurola, konstituert ACTRIS-leder. – Beslutningen kommer på et viktig tidspunkt siden overgangen til drift allerede er i gang, og synergieffekten som involverer forskere og industri er under kontinuerlig utvikling.
ACTRIS er verdens største atmosfæriske forskningsinfrastruktur
Sammen utgjør ACTRIS-fasilitetene den største atmosfæriske forskningsinfrastrukturen i verden. Den gir forskere, industri og miljømyndigheter tilgang til nøkkelinformasjon om atmosfærens sammensetning, tilstand og utvikling. Forskningsinfrastrukturen gir fri tilgang til dataprodukter, instrumenter, ekspertise, kalibreringer, opplæringsmuligheter og FAIR datahåndtering, styring og arkivering.
Alle brukere, uavhengig av tilknytning, ekspertise eller fagfelt, kan dra nytte av ACTRIS’ åpne, felleseuropeiske tjenester. ACTRIS vil bidra til fremragende jordsystemobservasjon og -forskning ved å tilby informasjon og kunnskap som igjen bidrar til utviklingen av bærekraftige løsninger på samfunnsbehov. Alle ACTRIS-tjenestene er tilgjengelige via http://www.actris.eu.
Forskerne som deltar i ACTRIS vil kunne gjøre tverrfaglige studier relevante for både grunnleggende og anvendt forskning. Det vil gi store samfunnsmessige fordeler innen alt fra å etablere effektive miljøtiltak og -strategier for å redusere utslipp av forurensninger, til å redusere klimaendringer, forbedre luftkvaliteten og bidra til å nå målene i EUs Grønne giv (Green Deal).
Etableringen av ACTRIS ERIC viser den raske fremgangen ACTRIS har gjort, fra et prosjektbasert nettverk til en moden og bærekraftig forskningsinfrastruktur. Finland er juridisk ansvarlig for ACTRIS og leder den overordnede koordineringen. Norge er vertskap for datasenteret til ACTRIS, som gir tilgang til alle ACTRIS-data, og Italia administrerer tilgangen til øvrige ACTRIS-tjenester.
Atmosfæreforskning en prioritet i 5 år
De nasjonale ACTRIS-installasjonene er fordelt på de 17 landene i ACTRIS ERIC: Østerrike, Belgia, Bulgaria, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Romania, Spania, Sverige og Sveits. Hellas og Storbritannia har uttrykt interesse for å bli med på et senere tidspunkt.
Ved å forplikte seg til ACTRIS viser medlemslandene at atmosfæreforskning og luftkvalitetsforskning er en nasjonal prioritet i minst de neste fem årene. De bidrar også til å støtte fremragende forskning over hele Europa. Å være medlem i ACTRIS ERIC betyr at landets representant kan bidra til å forme strategien og utviklingen, samt delta i oppdragsbasert forskning. Norges forskningsråd er norsk delegat i ACTRIS’ generalforsamling.
Kjernekomponentene i ACTRIS er de nasjonale installasjonene, som består av ulike forskningsplattformer (f.eks. observatorier og atmosfæriske simuleringskamre), og de sentrale fasilitetene (som f.eks. datasenter og kalibreringslaboratorier). De er grunnleggende for levering av harmoniserte data av høy kvalitet, både i Europa og på utvalgte globale stasjoner, og gir brukere tilgang til toppmoderne, velkarakteriserte og allsidige fasiliteter.
De norske observatoriene Zeppelin, Birkenes og Trollhaugen er i ferd med å kvalifisere seg som nasjonale ACTRIS installasjoner.
ACTRIS-aktiviteter i Norge
NILU er norsk partner i ERIC og vertskap for datasenteret til ACTRIS.
Siden august 2022 har NILU et stort pågående prosjekt, ACTRIS-Norway, finansiert under Forskningsrådets infrastrukturprogram om implementering og utvikling av ACTRIS Datasenter. Gjennom dette koordinerer instituttet ACTRIS-Norway-konsortiet, som består av NILU, Meteorologisk institutt og CICERO.
– Vi er både glade og stolte over å være en del av ACTRIS ERIC, sier seniorforsker og leder av ACTRIS Datasenter, Cathrine Lund Myhre ved NILU. Hun har vært med siden starten av prosessen i 2011, og i forprosjekter før dette igjen.
Hvert år bruker over 5000 brukere fra rundt 50 land i verden ACTRIS-data i sin forskning. ACTRIS muliggjør pålitelige atmosfæriske prediksjoner, herunder varsling relatert til ekstreme vær og helsesituasjoner, samt langsiktig evaluering av klimaendringer.
Omtrent 25 personer bidrar til ACTRIS Datasenter, 15 av dem ved NILU i Norge. Blant dem er seniorforsker Tove Svendby. Hun koordinerer den nasjonale aktiviteten til ACTRIS, og nå som ERIC-en har startet, kvalifiseringen av de norske nasjonale observatoriene. Seniorforsker Markus Fiebig leder alt arbeid med in situ datahåndtering og -arkivering i ACTRIS, og systemutvikler Richard O. Rud er sjef for den tekniske utviklingen av den nye ACTRIS-dataportalen. Målet er å erstatte eksisterende portal (https://actris.nilu.no/) innen utgangen av året.
Foruten de ca. 15 involverte ved NILU, holder resten av datasenterteamet til i Frankrike, Italia og Finland.
– Å lede datasenteret er en av kjerneaktivitetene i ACTRIS. Det setter NILU og Norge i en sentral og viktig posisjon, siden dataene vi forvalter er av uvurderlig betydning for å overvåke de pågående atmosfæriske endringene, avslutter Lund Myhre.
