Andøyaobservatoriet

I 2010 sto et nytt luftobservatorium på Andøya (69O16´42´´Nord, 16O00´31´´, 380 moh) klart. observatoriet er bygget som en del av Tilførselsprogrammet finansiert av Miljødirektoratet.

Dette programmet har som formål å identifisere og kvantifisere tilførsler av miljøgiftige forbindelser til de norske havområdene. Overvåkingsprogrammet inkluderer organiske miljøgifter, hovedkomponenter og sporelementer samt målinger av CO/CO2 og meteorologi (se tabell under). Stasjonen er derfor også et viktig tilskudd for klimaovervåking i Norge.

NILU er hovedansvarlig for overvåkingen, mens Andøya Rakettskytefelt AS har ansvar for prøvetaking og den daglige driften. Disse resultatene er et betydelig supplement til de eksisterende observatoriene på Svalbard (Zeppelin) og i Sør-Norge (Birkenes) Den nye stasjonen er etablert noen få hundre meter fra eksisterende infrastruktur på ALOMAR (Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research) for å oppnå mulige synergieffekter med overvåkingen som finner sted her. På ALOMAR har det vært drevet overvåkning av ozonlaget ved hjelp av lidar og ulike spektrometre siden 1994. Allerede vinteren 1995/1996 kunne en på stasjonen påvise massiv ozonnedbryting i nord.

I tillegg har ALOMAR, som følge av økt interesse for troposfæren i forbindelse med klimaendringer, i de siste årene fått innstallert instrumenter for å studere langtransport av aerosoler, cirrus skyer og grenselag. ALOMAR er eid av Andøya Rakettskytefelt, men overvåkningen er et samarbeid med flere institusjoner, bl.a. NILU, UiO, Universitetet i Valladolid (Spania) og Andøya Rakettskytefelt. Programmene er delvis finansiert av Miljødirektoratet.

Endelig studeres karbonflukser av CO2 og metan på Andøya, noen kilometer fra observatoriet. Dette er et samarbeid mellom Bioforsk, NILU og Smithsonian Institute.