Nyhetsarkiv

Du har miljøgifter i støvet under sofaen
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NILU – Norsk institutt for luftforskning tatt støvprøver fra ti norske husstander. Disse prøvene viser at hybelkaninene våre er fulle av miljøgifter.
Seniorforsker Pernilla Bohlin Nizzetto, NILU Foto: Finn Bjørklid

– Husstøv og hybelkaniner er kjent for de fleste. De er lette å samle inn, og de befinner seg oftest nær de potensielle kildene til stoffene de inneholder, forklarer NILUs seniorforsker Pernilla Bohlin Nizzetto.

Miljøgifter inne og ute

Husstøvprøvene Nizzetto og hennes kollegaer har analysert inngår i del 1 av Miljødirektoratets årlige «Screeningprogram for nye miljøgifter», som skal gi oss mer kunnskap om forekomsten av lite kartlagte kjemikalier i norsk miljø. De analyserte stoffene er valgt ut av Miljødirektoratet, og målet er å finne ut hvor mye det er av disse kjemikaliene i norske innendørs-, marine- og ferskvannsmiljøer, og hvor de potensielt kommer fra.

I tillegg til husstøv og inneluft har forskere fra NILU og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) analysert prøver fra renseanlegg og sigevann fra avfallsdeponier, samt sediment, overflatevann og biota relatert til de undersøkte renseanleggene.

– Vi skal kartlegge både forekomst og fravær av de ulike stoffene, forklarer seniorforsker Martin Schlabach, som er ansvarlig for screeningundersøkelsen.

– Det vil si at det er like nyttig for oss å vite hvilke prøver som inneholder de utvalgte stoffene, som hvilke prøver vi ikke finner dem i. 

Husstøv som alarmsystem

Prøvetypen med størst antall positive funn var altså husstøv og husstøv i kombinasjon med inneluft.

Seniorforsker Martin Schlabach, NILU Foto: Ingunn Trones, NILU

– Med unntak av insektmidler og noen stoffer som hovedsakelig brukes i industrien, brukes de fleste undersøkte stoffene i produkter vi har hjemme, eller vi tar dem med oss inn, forklarer Nizzetto.  

– Husstøv er dessuten forholdsvis lett å analysere, siden stoffene vi ser etter som regel ikke er maskert eller uttynnet – til forskjell fra prøver fra avløpsvann, slam og særlig biota.

– I motsetning til sigevann fra fyllinger, sedimenter og biota reflekterer husstøv gjerne også nye produkter, forteller Schlabach videre. – Derfor kan man bruke innemiljøprøver som et slags «varslingssystem» for nye stoffer som kommer inn på markedet og derfra kan spre seg til utemiljøet. De kan også brukes for å verifisere innrapporterte produksjons-, import- og forbruksmengder.

– Jeg er ikke overrasket over disse funnene, avslutter Nizzetto, – det er en naturlig følge av at det stadig utvikles nye stoffer, som brukes i gjenstander mange av oss har hjemme. Er du bekymret kan du sjekke innholdsfortegnelsen på produktene du kjøper, du kan velge svanemerket der det er mulig, og støvsuge litt oftere enn vanlig.

Last ned rapporten «Screening programme 2016 – Selected compounds with relevance for EU regulation»

Les mer om Screeningprogrammet for nye miljøgifter på Miljødirektoratets nettsider. 

Om «Screeningprogrammet for nye miljøgifter»

I 2016 nominerte Miljødirektoratet en stor og mangfoldig gruppe av forbindelser for analyse i del 1 av sitt årlige screeningprogram. Kriteriene for utvelgelse var den potensielle skaden av disse stoffene til miljøet i Norge, deres relevans for mulig regulering i EU, tidligere funn i miljøet, forbruk og annen relevant informasjon. Målet med prosjektet var å etablere forekomst av disse kjemikaliene i norske innendørs, marine og ferskvannsmiljøer, med særlig fokus på deres potensielle kilder.

Ifølge Miljødirektoratet skal «Screeningprogrammet for nye miljøgifter» gi oss mer kunnskap om forekomsten av lite kartlagte kjemikalier i norsk miljø. En slik tilnærming er ofte rettet mot steder der det er ventet at konsentrasjonene av aktuelle forbindelser er høyest. Screening er også viktig for å skaffe grunnlagsdata som avgjør om sammenhengen kan utgjøre et problem i norsk miljø og derfor trenger videre undersøkelser, som langtidsovervåking eller tiltak for å redusere bruken av stoffene.

Kontakt:

Seniorforsker Martin Schlabach, msc@nilu.no

Seniorforsker Pernilla Bohlin Nizzetto, pbn@nilu.no

Kommunikasjonssjef Christine Forsetlund Solbakken, cfs@nilu.no

There are no comments for this article yet.