Nyhetsarkiv

Screening på mistanke
Avløpsvann fosser ut av av et rørHvilke stoffer er det som egentlig finner veien ut i naturen? Ved hjelp av avanserte instrumenter og analysemetoder har norske og svenske forskere undersøkt prøver fra alle de sju nordiske landene, og funnet både gamle kjenninger og nye bekjentskaper.

Hva er non-target og suspect screening?

Ved en vanlig miljøgiftanalyse bestemmer man seg på forhånd for hvilke stoffer som skal måles, fininnstiller metoden og analyserer kun disse.

Non-target screening eller hypotesefri miljøscreening er utviklet for å identifisere miljøgifter uten at man på forhånd velger hvilke stoffer man vil se på.

Teknisk sett betyr det at man først prøver å registrere alle stoffer i en prøve før man etterpå gjennomfører en seleksjon av relevante, registrerte stoffer ved avanserte databehandlingsmetoder.

Suspect screening er non-target screening med dataetterbehandling basert på sammenligning med en katalog av vanligvis forekommende stoffer («usual suspects»).

Det finns en analogi i fotografiens verden: En vanlig miljøgiftanalyse ligner på en telelinse hvor man kun velger et lite utsnitt av landskapet. Dette gir et veldig nøyaktig bilde av noen få detaljer.

Non-target screening derimot tilsvarer en «fish-eye» linse som tar et bilde av hele landskapet. Dette gir veldig god oversikt men veldig begrenset kvalitet på detaljer. I fotografi bruker man tilsvarende programvare for eksempel «sharpening» for å få ut mer informasjon.

Suspect screening i fotografi tilsvarer ansiktsgjenkjenning vi kjenner fra Google eller iPhone.

På oppdrag fra Nordisk Ministerråd representert av Nordisk kjemikaliegruppe og Havgruppen (HAV) gjennomførte NILU – Norsk Institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Umeå universitet-Kemiska institutionen en såkalt «suspect screening-studie» (se faktaboks) på utløpsvann fra renseanlegg, sediment og fiskeprøver fra alle de sju nordiske landene.

Resultatene er nå offentliggjort i rapporten «Suspect screening in Nordic countries: Point sources in city areas», og den nye teknologien har gitt forskerne ny innsikt.

Små og store overraskelser

Seniorforsker og hovedforfatter Martin Schlabach fra NILU forteller at de kunne både identifisere og delvis også kvantifisere blant annet per- og polyfluorerte stoffer (PFC), diverse klorerte og bromerte forbindelser, forskjellige flammehemmere, antioksidanter og mykgjørere, samt legemidler og personlige pleieprodukter (PPCP).

– I tillegg fant vi flere nye bisfenoler, forklarer Schlabach videre.

– Bisfenoler er industrifremstilte stoffer som blant annet brukes i plastartikler til matoppbevaring, og særlig bisfenol a (BPA) vet vi at utgjør en alvorlig trussel for helse og miljø. At vi nå fant bisfenoler i fiskeprøver er svært bekymringsverdig, fordi stoffet er en såkalt hormonhermer som reduserer fruktbarhet, forstyrrer adferd og som også kan føre til overvekt og feilregulering av blodsukkeret.

Noe annet som bekymrer forskerne er funnet av stoffet 2-metyltiobenzotiazol i fiskeprøvene. Det brukes i vulkanisering av gummi, og har ved tidligere screeningstudier blitt funnet i utslippsvann og sediment. Men ifølge forskerne involvert i denne nordiske screeningen kan de være først ute med å påvise stoffet i biologiske prøver.

Mindre overrasket var de, ifølge Schlabach, over å finne svært mange ulike legemidler i prøver av avløpsvann.

– At vi finner legemidler i kloakken er ikke uventet, men det som bekymrer oss er at vi fant flere typer legemidler i avløp fra anlegg med avansert renseteknologi. I de store norske byene brukes det for eksempel flere ulike mekaniske og biologiske rensemetoder for å fjerne uønskede bestanddeler, men legemidlene klarer altså likevel å snike seg gjennom prosessene.

Martin Schlabach, NILU  Foto: Ingunn Trones, NILU

Ikke perfekt, men et viktig verktøy

Hvert av de deltakende landene var selv ansvarlig for prøveutvalg, innsamling og forsendelse til analyselaboratoriene. De fulgte et på forhånd utarbeidet felles prøvetakingsprotokoll. I hvert land ble det tatt en prøve av utløpsvann fra et stort kommunalt avløpsverk, en sedimentprøve og en fiskeprøve. Vann- og sedimentprøver ble tatt som stikkprøver, mens fiskeprøvene var samleprøver av flere individer av samme art.

For å dekke et størst mulig spenn av forskjellige stoffer ble det brukt komplementære analysemetoder. For separasjon av de forskjellige stoffene ble det både brukt gass- og væskekromatografi koplet til massespektrometri for videre separasjon, samt påvisning. Rådata fra alle analyser i prosjektet er lagret på NILUs FTP-server, og er tilgjengelig også for andre forskere i feltet.

Ved å bruke en innledende «suspect» databehandling basert på forskjellige massespektroskopiske databanker, var det mulig å identifisere en forbausende lang liste av nye miljøgifter.

I rapporten minner forskerne avslutningsvis om at når man vurderer det totale resultatet av denne studien er det viktig å huske at «suspect/non-target screening» foreløpig ikke kan erstatte «target-analyse», verken når det gjelder følsomhet eller spesifisitet. Likevel er «suspect/non-target screening» uten tvil blitt et av de viktigste tilgjengelige verktøyene forskerne har, for å kunne identifisere stoffer som kan være skadelige for helse eller miljø.

Last ned rapporten «Suspect screening in Nordic countries: Point sources in city areas».

Kontakt:

Seniorforsker Martin Schlabach, msc@nilu.no

Seniorforsker Pawel Rostkowski, pr@nilu.no

Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken, cfs@nilu.no
There are no comments for this article yet.