Nyhetsarkiv

23.01.2018 | Nyheter Norsk, Luftkvalitet
Høysesong for dårlig luft
Biltrafikk vinter med synlig eksosVinteren er høysesong for luftforurensning. Da er det mest utslipp på grunn av vedfyring og piggdekkbruk. I tillegg bidrar vintermeteorologien til at luftkvaliteten i perioder kan bli svært dårlig.
Forskningsdirektør Britt Ann Høiskar, NILU Foto: Ingunn Trones

– Siden vinteren er den årstiden da vi både kjører bil, bruker piggdekk og fyrer med ved, sier det seg selv at svevestøvnivåene kan bli høye. I tillegg slipper kalde bilmotorer i kuldegrader ut litt mer NO2 enn ellers, sier forskningsdirektør Britt Ann Høiskar i NILUs avdeling for by og industri.

Været bidrar

Meteorologi påvirker også luftkvaliteten. Om vinteren er det oftere værtyper som gjør at konsentrasjonene av forurensende stoffer i lufta blir høyere.

Noen ganger får vi såkalt «inversjon» over lengre tid, et værfenomen der temperaturen øker jo høyere du kommer i atmosfæren (i stedet for det vanlige, at det blir kjøligere høyere opp), og den kalde lufta legger seg nærmest bakken. Kald luft er tyngre enn varm luft, så et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et «lokk» over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der, og dersom inversjonen varer vil luftkvaliteten stadig bli dårligere.

Været kan også bidra til brå endringer i forurensningsmengdene i lufta. Hvis det f.eks. begynner å regne tar nedbøren med seg mesteparten av svevestøvpartiklene ned mot bakken og holder det der – helt til støvet tørker og kan virvles opp igjen av vindkast eller passerende trafikk.

Hvor måles luftforurensningen?


Avdelingsdirektør Kjersti Karlsen Tørnkvist, NILU Foto: Ingar Næss

– Målestasjoner for luftkvalitet står der man antar at folk blir utsatt for de høyeste forurensningsnivåene, forteller Kjersti K. Tørnkvist, som er avdelingsdirektør for NILUs avdeling for måle- og instrumentteknologi.

– Det er ikke norske myndigheter eller NILU som bestemmer hvor målestasjonene skal stå, forklarer Tørnkvist videre, – de plasseres og måler slik det er beskrevet i Forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv fra 2008. Målingene bruker vi til å kontrollere at luftforurensningen i området er under de tillatte grenseverdiene, altså vedtatte verdier for hvor mye det kan være av hvert stoff i lufta over en gitt periode.

Det finnes flere ulike typer målestasjoner rundt omkring i norske byer og tettsteder. De veinære stasjonene måler i hovedsak forurensning fra trafikken, og er derfor plassert nær veier. Bybakgrunnsstasjonene skal derimot stå slik at de fanger opp den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder (trafikk, oppvarming, bynær industri, naturlige kilder, etc.). I noen boligområder står det også såkalte «industripåvirkede» målestasjoner. De fanger opp eventuell luftforurensning fra industrivirksomhet i nærmiljøet.

Instrumentene som står i målestasjonene måler fortløpende, 24 timer i døgnet hele året. Hver time registreres data om forurensningstype og -nivå, og disse dataene vises i sanntid på portalen www.luftkvalitet.info. Informasjonen er spesielt viktig for de som lever med sykdommer som kan forverres av høy luftforurensning, for eksempel luftveis-, hjerte- og karsykdommer. Over tid kan også risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse øke.

Opp og ned på kort tid

Hvis du følger med på nettportalen www.luftkvalitet.info kan du av og til se at signalet for en målestasjon lyser knallrødt kl. 8, men klokka 9 er det plutselig gult eller grønt igjen. Betyr det at det er noe i veien med målestasjonen?

– Neida, beroliger Høiskar. – Det er helt normalt at det kan svinge kraftig i perioder, og det er fordi mengden forurensning i lufta henger sammen med antallet aktive utslippskilder.

– Dermed vil for eksempel morgenrushet, med mange biler og mye trafikk i løpet av en forholdsvis kort periode, føre til at særlig nivåene av det grovere svevestøvet og NO2 begynner å stige rundt kl. 07 om morgenen. Så dabber det raskt av igjen fra kl. 09, før vi får en ny forurensningstopp under ettermiddagsrushet. Tilsvarende ser vi at det er mest forurensning i form av det fine svevestøvet fra vedfyring om ettermiddagen og kvelden. Det er fordi vi kommer hjem fra jobb og skole, det er kanskje litt kaldt hjemme, så da fyrer vi i peisen for å få opp varmen i huset.

Du kan bidra til bedre luft!

Flere av byene i Norge kan i perioder ha nivåer av både svevestøv og NO2 på helseskadelig nivå. De ulike kommunene kan iverksette ulike tiltak, så som piggdekkgebyr og miljøfartsgrense for å motvirke svevestøv, og datokjøring og lavutslippssoner for å få ned NO2-nivåene.

Men hva kan du som privatperson bidra med når luftkvalitetsvarselet lyser rødt?

– Du kan begrense bilkjøringen din, hvis mulig, og i hvert fall bytte til piggfrie dekk, sier luftforskeren.

– Må du kjøre bil er det viktig at du overholder miljøfartsgrensen hele tiden, for da blir den totale produksjonen av svevestøv mindre. Går eller sykler du er det lurt å velge en rute som unngår de mest trafikkerte områdene, og når du er hjemme bør du lufte via vinduer som vender vekk fra veien, avslutter Høiskar.

Hva er det som forurenser?

Ett av de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer er nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOX). Dette er reaktive gasser som dannes ved forbrenning, og eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende kilden.

En annen viktig forurensningstype er svevestøv, som deles inn etter størrelse. PM2,5 er partikler mindre enn 2,5 mikrometer, og lokale kilder er vedfyring om vinteren, veistøv og eksos. PM10 er partikler mindre enn 10 mikrometer, med veistøv fra piggdekkbruk som hovedkilde. Noe kommer også fra eksos og vedfyring.

Les mer om vedfyring og forurensning:

Vedfyring forurenser den norske bylufta

Vedfyring vs. trafikk: Sammen er de verst

Kontakt:

Forskningsdirektør Britt Ann Høiskar, bah@nilu.no

Avdelingsdirektør Kjersti Karlsen Tørnkvist, kjk@nilu.no

Kommunikasjonssjef Christine Forsetlund Solbakken, cfs@nilu.no

There are no comments for this article yet.