Nyhetsarkiv

Tusenvis spilte fotball for forskning
Fotballsko henslengt på gressbaneFra NILUs årsrapport 2017: Hva var det som engasjerte 12624 elever fra 286 skoler i 144 kommuner i 2017? Det var forskningskampanjen "Sjekk kunstgressbanen"!

Hvordan forsvinner gummiknottene?

På hver vanlige kunstgressbane for elleve spillere ligger det mellom 100-200 tonn gummi­knotter. Danske tall viser at mellom 1,5 og 2,5 tonn gummi­granulat forsvinner fra hver slik bane hvert år.

I Norge har vi ca. 1600 kunstgress­­baner, av disse er det 1058 «ellever­baner». Resten er mindre baner og ballbinger. Ifølge tallene fra Danmark vil det si at mellom 1600 og 2650 tonn gummi­knotter forsvinner bare fra ellever­baner hvert år. Dette er veldig mye plast.

Dermed ønsket de norske forskerne å finne ut både om disse tallene kunne stemme, hvordan gummi­knottene forsvinner, og om det går an å gjøre noe med det.

Se resultatene fra «Sjekk kunst­gress­banen»:

https://www.miljolare.no/aktiviteter/kunstgress/

Les rapporten fra forskningskampanjen 2017:

https://www.miljolare.no/aktiviteter/kunstgress/rapport

– Vi visste at rundt 3000 tonn gummigranulat forsvinner fra norske kunstgressbaner hvert år, forklarer seniorforsker Dorte Herzke fra NILUs avdeling for miljøkjemi.

– Men vi ville finne ut mer om hvordan disse gummiknottene forsvinner og hva som skjer med dem videre, fordi de kan inneholde miljøgifter og bli spist av dyr. Og det er ikke bra for verken dyra eller miljøet.

Unikt forskningsprosjekt for barn og unge

For å få vite mer kom Herzke, i samarbeid med forskere fra Akvaplan-niva AS, Sintef Ocean, Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Nettverk for Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag ved UiB) opp med idéen om å involvere barn og unge i en forskningskampanje. For det er jo de som bruker kunstgressbanene mest!

– Vi ville skape engasjement og kunnskap om temaet mikroplast, og om bruken av gummigranulat på kunstgressbaner over hele landet, forteller Herzke videre.

– Vi ville også vite mer om hvor kunstgressbanene er, hvilken type gummigranulat som brukes mest og hva som påvirker svinn av granulatet. Så det vi fant ut i løpet av dette prosjektet er både unikt i verden – ingen har gjort noe liknende noe sted – og svært verdifullt for videre forskning. Og som en bonus fikk vi elevene ut av klasserommet.

Også elever fra Elvebakken videregående skole var med i forskningskampanjen. Her samles det opp gummigranulat fra kunstgressbanen på Voldsløkka i Oslo. Foto: Christine F. Solbakken / NILU

Gummigranulat

Det finnes ulike typer gummigranulat på norske kunstgressbaner. Den mest brukte er såkalt SBR fra oppmalte bildekk. I tillegg brukes TPE, som er kunstig fremstilt og kommer i flere farger og former, og EPDM. EPDM ligner på SBR i form, men kan leveres i forskjellige farger. Granulat av oppmalt kork forekommer også.

For å få vite mer, ble skoler over hele Norge invitert til å bidra med data for sine lokale kunstgressbaner via nettportalen «Sjekk kunstgressbanen» (https://www.miljolare.no/aktiviteter/kunstgress/). Elever og lærere undersøkte granulatene på «sine» baner, og spilte fotballkamper.  Etter kampen sjekket de hvor mye gummigranulat som hadde festet seg til klær og sko, og meldte det inn til databasen i form av milliliter gummi per kamp, senere regnet om til milliliter per spiller. De oppga også informasjon om vær, antall spillere, kampenes varighet, beliggenhet og størrelsen på banen.

Topp engasjement, viktige funn

Per 1. mai 2018 har 12624 elever og 403 lærere fra 286 skoler i 144 kommuner spilt 594 fotballkamper på i snitt 29 minutter. De har sjekket 344 kunstgressbaner, og hver spiller har i snitt hatt med seg 1,9 ml. gummigranulat vekk fra banen etter kampene.

– De viktigste funnene elevene og lærerne har bidratt til er at vi nå vet at i 2017 var mer enn 80% av gummigranulatet på norske kunstgressbaner laget av SBR, det vil si brukte bildekk, forteller Herzke. 

Mer om forskningskampanjen 2017

«Sjekk kunstgressbanen» var et samarbeid mellom NILU, Akvaplan-niva AS, Sintef Ocean, Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Nettverk for miljølære. Framsenteret bidro med midler til gjennomføringen.

Resultatene fra «Sjekk kunstgressbanen» skal brukes direkte i det pågående forsknings­prosjektet Microplastics from artificial sports pitches: composition, degradation and biological interactions (MARS), som finansieres med midler fra Framsenteret.

– Vi vet også at været har mye å si for hvor mye gummigranulat som fester seg til klær og sko, er det vått blir mer med spillerne vekk fra banen.

Forskerne har brukt tallene fra kampanjen til å regne ut hvor mye gummigranulat som forsvinner fra norske fotballbaner totalt hvert år. For de 355 000 kampene Norges fotballforbund oppgir vil det si ca. 44 ml per kamp (2x11 spillere), som blir 14740 liter til sammen. 14 740 liter veier ca. 6,5 tonn. Forskerne har videre antatt at det spilles rundt ti ganger så mange treningskamper som offisielle kamper, ergo ender det på at spillere tar med seg 65 tonn gummigranulat fra norske baner hvert år.

– Fotballspillerne står jo heller ikke for alt svinnet, sier Herzke.

– Svært mye gummigranulat forsvinner fra kunstgressbanene gjennom direkte avrenning gjennom avløpene på banene, snømåking, vind og vær. Men uansett hvordan det føres vekk fra banene kan mye av gummigranulatet ende i havet til slutt, på grunn av for dårlig rensing av avløpsvann over store deler av landet. Så det må vi se mer på i fremtiden.

Les årsrapporten 2017 her:

Les årsrapporten 2017 i pdf

Les årsrapporten på nett her (www.issuu.com)

Kontakt:

Seniorforsker Dorte Herzke, dhe@nilu.no / tlf. 63 89 82 97

Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken, cfs@nilu.no / tlf. 63 89 80 77

There are no comments for this article yet.