Nyhetsarkiv

Forskere oppfordrer til sterkere kontroll av PFAS-er
31. august 2018: Mer enn tretti forskere fra hele verden har, i samarbeid med regulerende myndigheter, skissert et sett med behov, mål og tiltak for å støtte fremtidig vurdering og regulering av den mangfoldige og mye brukte gruppen per- og polyfluoroalkyl-stoffer (PFAS-er).

«Zürich-erklæringen om fremtidige tiltak for per- og polyfluoroalkyl-stoffer (PFAS-er)» er publisert i det åpne tidsskriftet Environmental Health Perspectives. En pre-print-versjon har blitt offentliggjort og er tilgjengelig for nedlasting. Den endelige versjonen blir publisert senere i dag på tidsskriftets hjemmeside.

Kjente PFAS-er som perfluoroktansyre (PFOA) og perfluoroktansulfonsyre (PFOS) har blitt grundig undersøkt og regulert i løpet av de siste to tiårene, på bakgrunn av stoffenes kjente farlige egenskaper. Dette legger erklæringen vekt på, samtidig som det understrekes at forskerne fortsatt vet svært lite om bruken av og potensielle farer ved mange andre PFAS-er.

Hva er PFAS-er?

PFAS-er er en gruppe perfluorerte organiske kjemikalier som brukes globalt i både industri- og forbrukervirksomhet. Stoffene brukes for eksempel i matemballasje, kosmetikk og andre hygieneprodukter, i behandling og impregnering av lær, tekstiler, tepper og møbelstoffer, i brannskum, rengjøringsmidler og plantevernmidler, i forbindelse med gruvedrift og oljeboring, i bilbransjen og i mange andre sammenhenger.

Det anslås at mer enn 3000 PFAS-er er eller har vært på markedet, og mange nye forbindelser blir utviklet hvert år. Målbare mengder av disse tungt nedbrytbare, menneskeskapte stoffene antas å finnes i blodet til de fleste mennesker i industrialiserte land, blant dem USA og EU-landene. Uønskede helseeffekter knyttet til eksponering for PFAS-er som PFOA og PFOS er blant annet endringer i leverfunksjon, hormonforstyrrelser, redusert fødselsvekt og økt risiko for abort (Agency for Toxic Substances and Disease Registry, 2018).

Økt samarbeid er nødvendig

Erklæringen er ment som et konkret bidrag til den pågående globale innsatsen rettet mot PFAS-er, ved å stake ut en felles retning for samarbeidet mellom forskerne som studerer disse stoffene og myndighetene som skal sørge for trygg håndtering og regulering av dem. Særlig vekt legges på oppfordringen til økt samarbeid i forbindelse med innsamling av informasjon for å fylle kritiske kunnskapshull, utvikle nye ordninger for å fokusere på tungt (eller svært tungt) nedbrytbare kjemikalier, og gjennomføre felles vurderinger for grupper av PFAS.

– Forskere og regulerende myndigheter fra mange land har jobbet med denne erklæringen, sier Dorte Herzke, medforfatter av erklæringen og seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning i Tromsø. – Mange tusen forskjellige PFAS-forbindelser fremstilles over hele verden, og flere vil det bli i fremtiden. Dette utfordrer de eksisterende mekanismene for god regulering. Vi ønsket derfor å synliggjøre behovet for en felles strategisk arbeidsplan for forskere og myndigheter, som lar oss jobbe sammen for en mer effektiv vurdering og regulering av PFAS i løpet av de neste 5-10 årene. Så vi er glade for at denne arbeidsplanen er lagt fram nå.

Erklæringen er basert på tidligere forskeruttalelser om PFAS, blant annet Madrid-erklæringen i 2015 og Helsingør-erklæringen i 2014. I disse uttalelsene fremmes en forebyggende tilnærming til bruk av PFAS, samt en overgang til utvikling og bruk av lettere nedbrytbare eller ikke-kjemiske alternativer.

Zürich-erklæringen er åpen for signering. Mer informasjon om hvordan du kan signere finner du på denne nettsiden: International Panel on Chemical Pollution (IPCP).

Kontakt:

Professor Martin Scheringer, RECETOX, Masaryk University og ETH Zürich, scheringer@chem.ethz.ch

Seniorforsker Dorte Herzke, NILU – Norsk institutt for luftforskning, dhe@nilu.no

There are no comments for this article yet.