Nyhetsarkiv

30.10.2018 | Nyheter Norsk
Luftkvaliteten i Europa utgjør fortsatt fare for helse og miljø
Den europeiske luftkvaliteten blir langsomt bedre, men som rapporten Air Quality in Europe 2018 viser fortsetter luftforurensningen å overskride EUs og Verdens Helseorganisasjons grenseverdier og retningslinjer. Dermed utgjør luftforurensning fortsatt en fare for både helse og miljø.

Rapporten, som utgis av det europeiske miljøbyrået (EEA), inneholder de nyeste offisielle luftkvalitetsdataene fra mer enn 2500 overvåkingsstasjoner over hele Europa i 2016.

Cristina Guerreiro, forskningsdirektør ved NILUs avdeling for miljøeffekter og bærekraft. Foto.Cristina Guerreiro, forskningsdirektør ved NILU - Norsk institutt for luftforskning. Foto: Ingar Næss

Trafikk er en hovedkilde

– Vi vet at veitrafikk er en av de viktigste kildene til luftforurensning i Europa, sier forskningsdirektør og hovedforfatter av rapporten, Cristina Guerreiro fra NILU – Norsk Institutt for luftforskning. – Trafikk avgir skadelige forurensende stoffer som nitrogendioksid og partikler. I tillegg kommer forurensende utslipp fra landbruk, energiproduksjon, industri og husholdninger.

I 2016 fortsatte konsentrasjonene av partikler (PM) å overstige EUs grenseverdier og retningslinjene til Verdens helseorganisasjon (WHO) i store deler av Europa. For PM10, partikler med en diameter på 10 mikrometer eller mindre, ble konsentrasjoner over EUs grenseverdier per døgn registrert på 19% av rapporteringsstasjonene i 19 av de 28 EU-medlemsstatene (EU-28) og i 8 andre rapporterende land. For PM2,5, partikler med en diameter på 2,5 mikrometer eller mindre, ble konsentrasjoner over årlig grenseverdi registrert på 5% av rapporteringsstasjonene i fire medlemsstater og fire andre rapporterende land.

Verdens helseorganisasjons retningslinjer for partikkelforurensning er strengere enn EUs grenseverdier. For PM10 ble disse retningslinjene overskredet ved 48% av stasjonene og i alle rapporteringslandene unntatt Estland, Island, Irland og Sveits. WHOs langsiktige retningslinjer for PM2,5 ble overskredet på 68% av stasjonene i alle rapporteringslandene, unntatt Estland, Finland, Ungarn, Norge og Sveits.

Rapporten Air Quality in Europe – 2018 presenterer en oppdatert oversikt over og analyse av luftkvaliteten i Europa fra år 2000 til 2016. Den bedømmer de fremskritt som er gjort for å oppfylle luftkvalitetsstandardene angitt i de to EU-direktivene for luftkvalitet, og i henhold til Verdens helseorganisasjons anbefalinger for luftkvalitet.

Den legger også fram de nyeste funn og estimater for hvilke følger eksponering for luftforurensing kan ha for mennesker og økosystemer, med hensyn til både virkning og effekt. Evalueringen av luftkvalitetsstatusen er hovedsakelig basert på innrapporterte luftkvalitetsmålinger, sammen med modelleringsdata og data om menneskeskapte utslipp og deres utvikling over tid.

Fordi den offisielle rapporteringen av data i alle land har blitt bedre, inneholder rapporten for første gang informasjon om konsentrasjoner for de fleste luftforurensende stoffer per land for alle de 39 landene som er inkludert i rapporten.

(Kilde: Air Quality in Europe 2018)

Den årlige grenseverdien for nitrogendioksid (NO2) fortsetter å overskrides over hele Europa, selv om konsentrasjon og eksponering synker. I 2016 registrerte rundt 12% av alle de rapporterende stasjonene konsentrasjoner over denne grensen, som er den samme som WHOs anbefalinger. Stasjonene var lokalisert i 19 av EU-28 og 4 andre rapporterende land, og 88% av konsentrasjonene over denne grenseverdien ble målt ved trafikkstasjoner.

Helseeffekter av luftforurensning

Partikler (PM), nitrogendioksid (NO2) og bakkenært ozon (O3) fører til de største skadene på folks helse. Høye konsentrasjoner av luftforurensning har fortsatt negative konsekvenser for europeere, særlig for de som bor i byer. Luftforurensning har også betydelig negativ innvirkning på økonomien, i form av kortere levetid, økte medisinske kostnader og redusert produktivitet i form av arbeidsdager som går tapt på grunn av dårlig helse. Luftforurensning påvirker også økosystemer ved å forurense jord, skog, innsjøer og elver, og slik redusere jordbruksutbyttet.

Tidligere og nåværende politikk samt teknologiske fremskritt har ført til en langsom men sikker fremgang når det gjelder å redusere disse negative virkningene. Oppdaterte estimater i rapporten indikerer at PM2,5-konsentrasjoner sto for ca. 422 000 for tidlige dødsfall i 41 europeiske land i 2015, hvorav rundt 391 000 var i de 28 EU-medlemsstatene.

– Vi har også inkludert en bredere vurdering i årets rapport, sier Guerreiro. – Når vi ser helt tilbake til 1990 ser vi at antallet for tidlige dødsfall på grunn av PM2,5 har gått ned med om en halv million mellom 1990 og 2015, det tilsvarer en reduksjon på ca. 60 prosent.

I rapporten indikeres det at denne nedgangen skyldes den europeiske luftkvalitetspolitikken, samt innføring av ulike tiltak på nasjonalt og lokalt nivå. Disse tiltakene har for eksempel ført til renere biler, industri og energiproduksjon – som igjen fører til renere luft.

Last ned og les rapporten Air Quality in Europe 2018 her: https://www.eea.europa.eu/publications/air-quality-in-europe-2018

Rapportserien “Air Quality in Europe”

Rapportserien “Air quality in Europe” utgis av det europeiske miljøbyrået (EEA). Hvert år legges det fram vurderinger av Europas luftforurensende utslipp og konsentrasjoner samt hvordan de påvirker helse og miljø. Basert på de nyeste offisielle dataene fra de medvirkende landene, inneholder 2018-rapporten blant annet følgende informasjon:

  • Oppdaterte data om utslipp og konsentrasjoner av luftforurensende stoffer, i tillegg til overslag over befolkningseksponering i urbane områder (for 2016)
  • Utvidet omfang av konsentrasjonsanalyser, med en mer detaljert analyse for alle rapporteringslandene
  • Informasjon om status for rapportering av kjemisk sammensetning av PM2,5, ozonforløpere og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-er)
  • Oppdaterte vurderinger av total befolknings- og økosystemeksponering, og luftkvalitetens innvirkning på folks helse (for 2015)
  • Helsemessige konsekvenser av luftforurensning over tid
  • Et særlig fokus på ozon, med et sammendrag av ozondannende mekanismer i atmosfæren, samt strategier for reduksjon og oversikt over tidligere trender i Europa
(Kilde: Air Quality in Europe 2018)

Kontakt:

Forskningsdirektør Cristina Guerreiro, cbg@nilu.no

Kommunikasjonssjef Christine Forsetlund Solbakken, cfs@nilu.no

There are no comments for this article yet.