Nyhetsarkiv

Miljøkjemisk kildesporing – jakten på miljøkjeltringer
Fra NILUs årsrapport 2017: Oljesøl, tankskipulykker, kjemiske katastrofer – plutselig slippes stoffer som kan skade både mennesker og natur ut i miljøet. Er det mulig for forskere å spore miljøsynderne?

– Svaret er ja, sier Stephen Michael Mudge, seniorforsker ved avdeling for miljøeffekter og bærekraft på NILU.

Miljø-CSI

Dette forskningsområdet kalles miljøkjemisk kildesporing, på engelsk «environmental forensics», og minner mye om det praktiske politiarbeidet som utføres på åsteder.

– Det er egentlig ikke så annerledes, siden hver kontakt etterlater et spor, forklarer Mudge.

Visste du at det er mulig å:

  • Angi potensiell utslippsdato for enkelte stoffer?
  • Skille nylige utslipp fra gamle ­utslipp av samme forbindelse?
  • Bestemme hvordan bakgrunns- og grunnlinjetilstanden var i forkant av et utslipp?
  • Beregne kildefordelingen i komplekse blandinger?
  • Spore forurensningsveien gjennom miljøet?

– Miljøkjemisk kildesporing beskriver den vitenskapelige studien av forurensninger i miljøet. Ved hjelp av moderne teknologi kan vi identifisere kilden(e), risikoen, hvor lang tid som har gått mellom utslipp og måling, og hvor store de eventuelle biologiske effektene er.

Å vite alt dette er til stor hjelp når du skal finne den beste løsningen på et miljøproblem. Næringsliv, regulerende myndigheter og advokater kan alle dra nytte av en slik undersøkelse, både under og etter hendelser som fører til forurensning.

Kilde – forløp – mottaker

Mudge har lang erfaring fra mange miljø­kjemiske kildesporingssaker.

– Vanligvis ser vi etter en eller flere potensielle kilder til forurensninger til miljøet, forklarer han. – Forurensningene kan transporteres via flere veier fra kilden til mottaker. Det kan være via luft, vann, sedimenter eller jord, eller via planter, dyr og mennesker. Hvis mottakeren er en levende organisme, er det også nødvendig å måle hvordan kilden(e) potensielt påvirker den.

«Forurenseren betaler»-prinsippet

Prinsippet om at «forurenseren betaler» har vært et viktig aspekt ved nyere miljø­lovgivning, selv om den enkle formu­leringen skjuler en rekke komplekse spørsmål: Hvem er forurenserne? Hvor mye bidro hver av dem til systemet? Hvilken «skade» forårsaket de? Kan du skille mellom historiske og naturlige kilder, og stoffer som nylig har blitt sluppet ut? Hva skal forurenserne betale for? Hvordan «kompenserer» du for skaden? Miljøkjemisk kildesporing kan besvare disse spørsmålene.

Miljøkjemisk kildesporing på NILU

Miljøkjemisk kildesporing er et nytt forskningsfelt på NILU. NILU har allerede betydelige analyseressurser, og i ­satsingen på miljøkjemisk kildesporing tas det sikte på å benytte instituttets sensitive instrumenter for å gi ytterligere innsikt i miljøtilstanden.

Satsingen vil også bli utvidet til gjenskaping av miljøhistorier, for å kunne bevise endringer i miljøet. Disse endringene kan skyldes naturlige prosesser, klimainduserte endringer eller teknologiske hendelser. Dette inkluderer også utslipp, planlagte eller ikke planlagte. For eksempel kan visse trær registrere enkelte luftbårne forurensningsbelastninger i årringene sine. En analyse av årringene kan gi en relativt høyoppløselig oversikt over konsentrasjonen av disse forurensningene gjennom tidene.

– Miljøkjemisk kildesporing er et veldig spennende fagfelt, med et bredt utvalg av forskningsmuligheter. Jeg ser fram til å fortsette utviklingen av faget på NILU, sier Mudge.

Les årsrapporten 2017 her:

Les årsrapporten 2017 i pdf

Les årsrapporten på nett her (www.issuu.com):

Kontakt:

Seniorforsker Stephen Michael Mudge, smm@nilu.no

There are no comments for this article yet.