Nyhetsarkiv

Klimagassnivåene stiger stadig
Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Foto: Markus Fiebig / NILUOgså i 2017 setter alle de viktigste klimagassene NILU – Norsk institutt for luftforskning måler på Svalbard og i Aust-Agder nye rekorder. Både CO2, metan og lystgass fortsetter å øke både i Sør-Norge og på Svalbard, og CO2 ser nå ut til å ha krysset «den magiske grensa» på 400 ppm for godt her i nord. Det er ingen tegn til verken reduksjon eller utflating i denne trenden.

Les hele saken

Tidligere har det vært uttalt at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren måtte ligge under 400 ppm for at det skulle være mulig å oppnå det internasjonale målet om at den globale oppvarmingen ikke skulle overstige to grader.

– Betydelige reduksjoner i både CO2 og metan må til for å nå målet om kun to, eller helst 1,5 grader oppvarming, forklarer seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – 1,5-gradersmålet er faktisk så ambisiøst at CO2-utslippene må ned 45% i forhold til 2010 innen 2030. Og det stopper ikke der, vi må klare netto nullutslipp av CO2 omkring 2050.

For å se effekten av tiltak for å redusere utslipp er god overvåkning av klimagassnivåene helt essensielt. Lund Myhre leder det nasjonale overvåkningsprogrammet «Overvåking av klimagasser, ozonlag og atmosfæriske forurensninger», som nå har publisert årsrapporten «Overvåking av klimagasser og partikler på Svalbard og Birkenes i 2017». I den slås det fast at de to viktigste klimagassene, CO2 og metan, satte nye rekorder også i fjor. Dette gjelder også globalt ifølge en ny rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som kom i dag.

CO2 øker fortsatt over norske områder og i Arktis

Overvåkningsprogrammet utføres av NILU på oppdrag fra Miljødirektoratet. På Zeppelinobservatoriet på Svalbard måles hele 46 ulike klimagasser, i tillegg til CO2 og metanmålinger gjort ved observatoriet på Birkenes i Aust-Agder.

I 2017 var den årlige gjennomsnittskonsentrasjonen av CO2 i atmosfæren rekordhøye 408.0 ppm (parts per million) på Zeppelin og 411.3 ppm på Birkenes. Det er økninger på henholdsvis 3.6 ppm (0.89%) og 1.5 ppm (0.37%) fra 2016.

Figur 1: De oransje stolpene viser de årlige gjennomsnittskonsentrasjonene av CO2 målt på Zeppelinobservatoriet i perioden 1989-2017. De grønne stolpene viser årlige gjennomsnittsverdier fra Birkenes. De siste globale 2017-middelverdiene publisert 22. november 2018 fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) vises i svart (WMO, 2018).

– Økningen på 3,6 ppm på Zeppelin fra 2016 til 2017 er den nest høyeste økningen vi har målt siden starten i 1988, sier Lund Myhre.
– Når vi sammenlikner med data fra WMO-rapporten ser vi at CO2-nivåene ikke har økt like mye globalt. Her var økningen på  2.2 ppm fra 2016 til 2017. Forklaringen på det ligger blant annet i at det bor flest folk på den nordlige halvkule, med tilhørende høyere CO2-utslipp fra industri, trafikk, forbrenning og andre kilder.

Metannivåene i nord på nytt rekordnivå

Konsentrasjonene av metan nådde også nye høyder i 2017, med årlige middelverdier på 1939 ppb (parts per billion) på Zeppelin og 1945 ppb på Birkenes. I forhold til 2016-nivået representerer dette økninger på 7 ppb (0.35%) og 3 ppb (0.18%) på henholdsvis Zeppelin og Birkenes. For Zeppelin er dette sammenlignbart med den globale stigningen, som var på 7 ppb for samme periode. Endringene i løpet av de siste tiårene er store i forhold til utviklingen av metannivået i perioden 1998-2005, da endringene var tilnærmet null både på Zeppelin og globalt. Å forstå årsaken til dette er et komplisert og viktig forskningstema.

Figur 2: Utvikling av årlig gjennomsnittlig metankonsentrasjon i atmosfæren angitt i parts per billion (ppb). De oransje stolpene viser årlige middelverdier målt på Zeppelinobservatoriet i perioden 2001-2017, de grønne stolpene viser tilsvarende målt på Birkenesobservatoriet i perioden 2010-2017. De svarte stolpene viser det globale gjennomsnittet publisert 22. november 2018 fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO, 2018).

Måler klimagasser over Norge

På vegne av Miljødirektoratet måler NILU – Norsk institutt for luftforskning klimagasser og bakkenært ozon på to atmosfæriske «supersites»; Zeppelinobservatoriet på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Aust-Agder.

Målingene på Zeppelinobservatoriet representerer utviklingen i Arktis og hele den nordlige halvkule for de langlivede klimagassene, mens Birkenesobservatoriet ligger i det området i Norge som er mest berørt av utslipp fra kontinentet.

Målingene er en del av det nasjonale programmet «Overvåking av klimagasser, ozonlag og atmosfæriske forurensninger», som igjen er del av den statlige overvåkingen av forurensning i Norge. 2017-rapporten omfatter målinger av 46 klimagasser og inkluderer de viktigste naturlig forekommende drivhusgassene, syntetiske klimagasser og ulike partikkelegenskaper som har høy relevans for stråling og klima. Mange av gassene har også sterk ozonnedbrytende effekt.

For de fleste klimagassene er utvikling og trender for perioden 2001-2017 rapportert, i tillegg til daglige og årlige gjennomsnittsverdier. Programmet ble utvidet med 16 nye gasser i 2015, og videre med seks nye gasser i 2016. For de nye komponentene er data innhentet og analysert tilbake til 2010.

Som figur 2 viser er metankonsentrasjonen i atmosfæren svært mye høyere her i nord enn det globale gjennomsnittet. Ca. 60% av metanutslippene stammer fra menneskeskapte kilder, og den store forskjellen mellom nivåene her i nord og de globale verdiene skyldes at de fleste metanutslippene foregår på den nordlige halvkule. I tillegg tar det litt tid før metanet blander seg med atmosfæren for øvrig og tynnes ut.

Naturlige metankilder er blant annet våtmarksområder, termitter og tarmgass fra drøvtyggere. I tillegg kommer tinende permafrost og mulige prosesser i havet som fører til utslipp av metan fra reservoarer under havbunnen. Den nye rapporten fra FNs klimapanel om hvordan vi kan begrense oppvarming til 1,5 grader antar at metanutslippene reduseres med 35% i forhold til 2010-nivået innen 2050. For å få til dette er det avgjørende å vite så mye som mulig om metankildene, og om hvordan de endrer seg over tid. Særlig er det viktig å forstå balansen mellom menneskeskeskapte kilder og naturlige kilder.

Hvilke metankilder er det som endrer seg?

NILU har målt metanisotoper på Zeppelin siden 2012, som del av ulike forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, men det er først nå disse målingene er inkludert i overvåkningsprogrammet.

– Isotopsignaturene kan fortelle oss mer om hvilke kilder metanet kommer fra, forklarer Lund Myhre. – Metan fra fossile kilder som olje- og gassinstallasjoner, eller forbrenning av biomasse har for eksempel en annen isotopsignatur enn metan som kommer fra våtmarker i Arktis eller lavere breddegrader

Med andre ord er isotopsignaturer svært nyttig tilleggsinformasjon når forskerne vil vite mer om de ulike kildene til metan i atmosfæren, og hvorfor metan øker så mye. Men for å kunne gi svar må de kombineres med målinger av metannivået og gode modeller.

På Zeppelin ser forskerne en klar reduksjon (mer negative verdier) i metanisotopen δ13CCH4 etter 2012, parallelt med at metannivåene øker. Dette indikerer at hoveddelen av økningen ikke skyldes økning i utslipp fra fossile kilder. I stedet skyldes det antagelig utslipp fra kilder som våtmarker på både nordlige og sørlige breddegrader, drøvtyggere og endringer i skogbranner. Mange av disse kildene er veldig sårbare for klimaendringer, som endringer i nedbør og temperatur.

Overvåkningen er avgjørende for å finne løsninger

– Det mest sannsynlige er at det er en kombinasjon av menneskelige og naturlige kilder som står for den økningen i metannivåene vi har sett de siste årene, sier Lund Myhre. – Det kan dessuten også handle om endringer i nedbryting av metan i atmosfæren, så det er ikke helt enkelt.

Ved å kombinere disse unike datasettene med modeller, kan forskerne på sikt gi mye bedre og sikrere svar på hva som skjer, og dermed grunnlag for hva som kan gjøres. Overvåkningsprogrammet gir derfor et helt sentralt datagrunnlag i arbeidet med å finne løsninger for å begrense temperaturøkningen til 2 eller aller helst 1,5 grader.

Kontakt

Seniorforsker Cathrine Lund Myhre, e-post: clm@nilu.no, tlf. 63898042

Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken, e-post: cfs@nilu.no, tlf. 63898077 / 41612181

Les mer

Rapporten «Overvåking av klimagasser og partikler på Svalbard og Birkenes i 2017»

WMO greenhouse gas bulletin, No. 14, 22. November 2018

Rapporten fra FNs klimapanel «Global Warming of 1.5 °C» (IPCC)

Oppsummering av FNs klimapanelrapport (rapporten lenket til over)

Pressemelding fra WMO om globale verdier 2017

There are no comments for this article yet.