Gå til innhold

Lillehammer barnehage – en bybakgrunnsstasjon

Målestasjonen ved Lillehammer barnehage
Foto: Claudia Hak, NILU

Målestasjonen som har fått navnet Lillehammer barnehage, er en såkalt bybakgrunnsstasjon. Denne typen målestasjoner skal stå slik at de fanger opp den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder (trafikk, oppvarming, bynær industri, naturlige kilder, etc.).

Drift og vedlikehold

Lillehammer barnehage eies av Statens Vegvesen, og driftes av Lillehammer kommune ved overingeniør Gudbrand Skinnerlien. Den er en av de målestasjonene i Norge som i sin tid ble etablert for å oppfylle det europeiske luftkvalitetsdirektivet (2008/50/EF).

Dette direktivet, sammen med EUs kommisjonsdirektiv 2015/1480 og den norske Forurensningsforskriftens kapittel 7, utgjør et svært detaljert regelverk for både hva som skal måles, hvordan, hvor og hvor ofte.

Alle europeiske land måler luftkvalitet i tråd med de samme direktivene. Det betyr at de bruker de samme referansemetodene for å måle luftkvalitet, og de samme drifts- og kalibreringsrutinene for å sikre data av høy kvalitet og med lav usikkerhet.

Her i Norge er NILU nasjonalt referanselaboratorium for luft. Det innebærer at instituttet har det endelige ansvaret for at måledata som samles inn fra norske målestasjoner er av høy kvalitet, og for å sikre dette holder NILU kurs i kvalitetssikring, kvalitetskontroll og drift av målestasjoner og –instrumenter for stasjonsholdere over hele landet.

Plassering og målinger

Ikke overraskende er målestasjonen Lillehammer barnehage plassert like ved en barnehage. Der har den stått helt siden den ble satt i drift i begynnelsen av oktober 2004. Den er en av de målestasjonene i det norske overvåkningsnettverket som måler de høyeste nivåene av PAH. Dette henger sammen med at det fyres mye med ved i området. PAH har vært målt på stasjonen siden 2012. Målinger av NO2 og PM10 kom i gang allerede i oktober 2004 og PM2,5 i januar 2005. Data vises på luftkvalitet.info.

Lillehammer barnehage er representativ for andre tilsvarende størrelse byer i Norge, og er en god representant for det norske nettverket for måling av lokal luftkvalitet.

Målinger under Lillehammer-OL

Lillehammer gjorde et solid arbeid når det gjaldt luftkvalitet under OL i 1994. De olympiske lekene i 1994 utviklet nemlig et eget og svært avansert system for miljøovervåkning og miljøinformasjon. Systemet het ENSIS (Environmental Surveillance and Information System, Lillehammer ‘94). ENSIS ble utviklet innenfor rammene av Eureka, et europeisk teknologisamarbeid. NILU sto for utviklingen av ENSIS-LUFT.

NILU var med og målte luftkvaliteten ved seks stasjoner under de olympiske lekene på Lillehammer. Ikke alt sto helt bra til. Det ble registrert forhøyede timemiddelverdier av NO2 på fem av de seks stasjonene, med den høyeste NO2-verdien målt på Lillehammer. Selv om det var restriksjoner på personbiltrafikken under OL, økte utslippene av nitrogenoksider på grunn av busstrafikken. Sammen med meget kaldt vær og dårlige spredningsforhold, medførte dette høye NO2-konsentrasjoner i OL-perioden.

For øvrig ble det også målt svevestøv (PM10), karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO2) og ozon (O3). Det ble ikke målt overskridelser for noen av disse stoffene i løpet av lekene.

Aktuelle rapporter:

https://www.nilu.no/apub/1880/