Tiltakene for å bremse Covid-19-viruset varierte fra land til land i Europa denne våren. Det som var felles for dem var at de grep kraftig inn i folks hverdag, og hadde en del «tilleggseffekter» foruten å bremse smitten. Bedre luftkvalitet var en slik effekt.
Bedre luftkvalitet har ført til en betydelig nedgang i antallet for tidlige dødsfall i løpet av det siste tiåret i Europa. Imidlertid viser Det europeiske miljøbyråets (EEA) siste offisielle data at nesten alle europeere fortsatt utsettes for luftforurensning. Det fører til om lag 400 000 for tidlige dødsfall over hele kontinentet.
Karbondioksid (CO2) og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet.
NGI, NILU, NIVA og IFE vil utrede mulige samarbeidsmodeller. Innen 1. juli 2021 vil instituttene konkludere på drøftingene.
NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU – Norsk institutt for luftforskning har i en ny studie kommet frem til metoder som gjør det mulig å bestemme mikroplast i vev fra fisk. Metodene som ble benyttet, gjorde at forskerne fant mikroplast i filet og lever av så vel oppdrettsfisk som villfisk og fjellørret.
Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn karbondioksid og forblir i atmosfæren i mer enn 100 år. En økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjon øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren. Hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.
Den 17. september 2020 ble det målt forhøyede partikkelkonsentrasjoner i atmosfæren over Zeppelinfjellet på Svalbard. Atmosfæriske transportmodeller viser at luften med partiklene kommer fra USAs vestkyst, dvs. fra området med pågående skogbranner.
I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.
16. september er det Den internasjonale ozondagen. Fra forskerne oppdaget ozonhullet på 80-tallet og fram til i dag har det skjedd mye – men det er fortsatt lenge til vi kan erklære ozonlaget for reparert.
I 2018 opplevde Europa en av de verste tørkeperiodene i det 21. århundre. En usedvanlig lang periode med høye temperaturer og lite nedbør førte til at planter og trær visnet og døde i stor skala. Det betød også at den europeiske vegetasjonen ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren det året.
I Norge bruker vi ofte gummigranulat produsert av kasserte bildekk til kunstgressbaner og dekker på lekeplasser og gangveier. Bildekkene inneholder i tillegg til gummi også en cocktail av kjemikalier som fyllstoffer, stabilisatorer, pigmenter, oljer, harpikser og en rekke andre organiske forbindelser og tungmetaller som kan lekke ut i miljøet.
En ny studie publisert i tidsskriftet Nature Communications beskriver hvordan mikroplastpartikler fra veitrafikk kan fly til havs – og til avsidesliggende regioner som Arktis.
Slitasjen på de historiske byggene i Oslo-Kvadraturen koster omtrent 15 kroner per kvadratmeter fasade per år.
NordicPATH-prosjektet har som mål å finne nye måter å inkludere innbyggerne i planlegging av bedre luftkvalitet, mer inkluderende byområder og bedre klima i byene de bor i.
Fredag 12. juni offentligjorde Norges Forskningsråd hvilke prosjekter som inviteres til kontraktsforhandlinger knyttet til SFI-ordningen (Sentre for forskningsdrevet innovasjon). SFI-søknaden «earthresQue» var blant de utvalgte, med et prosjekt som som skal finne bedre løsninger for bærekraftig håndtering og bruk av overskuddsmasser og avfall.
23. juni 2020: Norges forskningsråd har oppnevnt tre NILU-forskere til medlemmer av ulike nasjonale referansegrupper i Horisont Europa. Horisont Europa er EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, med oppstart i 2021.
NILU – Norsk institutt for luftforskning er en av to kandidater som er nominert til Mangfoldsprisen for mellomstore og store bedrifter i Viken fylke i 2020.
Så langt har korona-nedstengningen ført til en estimert nedgang i karbondioksidutslipp som følge av menneskelig aktivitet på rundt 17%. Mens den samlede virkningen vil avhenge av tiltakenes varighet, er det nåværende estimatet en årlig nedgang på 4-7%. Det forutsetter at det blir slutt på nedstengning og andre koronatiltak i midten av juni 2020.
Med koronaen kom blå himmel over storbyer i Kina, Europa og USA. Både fly- og biltrafikken ble drastisk redusert, og Zoom, Teams og Hangout Meet ble dagligdags. På CIENS frokostwebinar 27. mai bød NILU-forskere på korte innblikk i ulike sider av luftkvalitetsproblematikken før og under koronatiltakene.
Miljøgiftene kjent som siloksaner er i sjampoen, hudkremen og deodoranten din. Siloksaner er luktfrie og usynlige, og kan være giftige for vannlevende dyr. De er også strengt regulert i kroppspleieprodukter som skylles av, og ytterligere innstramming er under vurdering. Men hvordan kan vi vite at regelverket fungerer?
Fra NILUs årsrapport 2019: ClairCity-prosjektet har hatt som mål å øke oppmerksomheten rundt luftforurensning og karbonutslipp i byer ved å se på hvordan folks adferd påvirker disse utfordringene. I motsetning til mange andre prosjekter har ClairCity inkludert byboerne i å finne de beste løsningene. Det er dem som til syvende og sist påvirkes av dårlig luftkvalitet og klimaendringer.
Fra NILUs årsrapport 2019: Den nye EU-kommisjonen har med sin «European Green Deal» satt i gang hektisk aktivitet for å omsette politiske visjoner til et klimanøytralt Europa som sikrer gode liv for sine innbyggere. Det betyr at et felleseuropeisk miljø- og klimasamarbeid vil spille en stadig viktigere rolle.
Fra NILUs årsrapport 2019: Alle EU-land må overvåke og rapportere luftkvalitetsdata til Det europeiske miljøbyrået (EEA) i henhold til EU-direktiver og standarder. Hvert år rapporteres det inn data knyttet til soneinndeling, overvåkningsregimer, overvåkningsmetoder og «nær sanntidsdata», i tillegg til miljømål, planer og tiltak for å overholde grenseverdiene.
Fra NILUs årsrapport 2019: Veistøv og vedfyring er kjente kilder til svevestøv i norske byer, men industri og byggeplasser er også steder der særlig de ansatte kan være utsatt for til dels høye svevestøvnivåer i arbeidshverdagen. I et nytt prosjekt har Kjeller Innovasjon og NILU utviklet tjenester som kan gi mer detaljert informasjon om forurensningsnivåer i sanntid på industrielle arbeidsplasser. Det kan gi NILU nye muligheter for tjenester mot industrien.
