
ACTRIS-Norway etter ett års arbeid
ACTRIS-Norways andre årsmøte ble avholdt på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo 18. september.
ACTRIS-Norways andre årsmøte ble avholdt på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo 18. september.
Den internasjonale ozondagen 16. september: Ozonlaget har vært på bedringens vei siden Montréalprotokollen kom på plass i 1987. Likevel skjer det stadig ting som påvirker dette skjøre, beskyttende laget, så forskere over hele verden følger fortsatt nøye med.
Fredag 1. september 2023 etablerer klima- og miljøinstituttet NILU et datterinstitutt i Sverige. Med det går NILU fra å være norsk til å bli skandinavisk.
NILU forskar om hur människor, klimat och miljö påverkar varandra. Vår forskning sträcker sig från pol till pol – från Zeppelin på Svalbard till Trollhaugen i Antarktis – och bidrar till ökad kunskap om klimatförändringar, atmosfärens sammansättning, luftkvalitet, miljögifter och det gröna skiftet. NILU har varit ett norskt institut sedan 1969, men 1 september 2023 har vi även etablerat oss i Sverige. Vårt svenska kontor finns i Göteborg.
Et sikkert sommertegn er at avisene skriver om ozonlag, UV-stråling og UV-indeks. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor er solkrem så viktig?
Siviløkonom Elisabeth Maråk Støle er valgt inn som nytt styremedlem i NILU fra 1. juli 2023.
Siste arrangement for H2020-prosjektet RiskGONE koordineres av NILU, og finner sted i Madrid 15. og 16. juni 2023.
Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge.
Atmosfære- og klimaforskerne ved NILU har brukt modellen FLEXPART i prognosemodus for å forutsi hvordan røyken fra skogbrannene i Canada vil bevege seg gjennom atmosfæren.
I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedalen i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for NILU. De første 20 årene tok hun daglige prøver, senere ble det ukentlig. Alle prøvene har hun sendt til NILU på Kjeller for videre analyse, sammen med et skjema som viser ukentlig samlet nedbørsmengde.
Data om 50 ulike landbruksprodukter i rundt 200 land har gitt forskere oversikt over hva slags «biologisk mangfolds-fotavtrykk» ulike matvarer har. Denne kunnskapen avslører hvor det kan bli konflikt mellom matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold – men kan også føre til mer bærekraftige matvaner.
Torsdag 20 april åpnet vi NILUs kontor i Trondheim i vakre omgivelser i Huitfeldts stuer!
EU-kommisjonen har tatt en endelig beslutning om å etablere Aerosol, Clouds and Trace Gases Research Infrastructure (ACTRIS) som et European Research Infrastructure Consortium, eller ERIC. 17 land bidrar med ressurser for å produsere data, og tilbyr samtidig fri tilgang til et bredt spekter av teknologier, tjenester og ressurser innen atmosfæreforskning.
Tirsdag 11. april ble det tredje solfotometeret i Norge avduket på taket av Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo.
Store snømengder flere steder i landet gir sterkere UV-stråling. Det kan gjøre oss solbrente på kort tid.
Har du kjørt bil i det siste? Eller kanskje vasket klær? Uansett er sjansen er stor for at du har vært en kilde til mikroplast i nærmiljøet ditt. Derfra kan den fly helt til Svalbard.
En ny samarbeidsstudie viser hvordan fleksible beslutningsverktøy kan fremskynde validering og harmonisering av plastovervåkningsmetodikken.
Tilbake i 2014 slo flere aviser opp nyheten om at «nordmenn er giftigst i verden». Nyheten var basert på en forskningsstudie som viste at på 60 år hadde nordmenn gått fra å ha seks-sju miljøgifter i kroppen til å ha 200-300.
Tirsdag 7. februar la Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland fram et omfattende forslag om å forby alle typer PFAS-stoffer i EU og EØS. Forskere på NILU stiller seg positive til forbudet.
Ved hjelp av data fra iskjerner har seniorforsker Sabine Eckhardt forbedret utslippstallene for svart karbon fra den industrielle revolusjon og til i dag. På sikt kan det gjøre klimamodellene forskerne bruker mer nøyaktige.
1. januar 2023 overtok Aasmund Fahre Vik som viseadministrerende direktør og CTO ved NILU.
Dyr som lever på det norske fastlandet og Svalbard får i seg langt flere forskjellige PFAS-forbindelser enn forskerne tidligere har vært klar over. Særlig oter er utsatt.
I år 2020 økte metan i atmosfæren med 15,1 deler per milliard, den høyeste vekstraten siden atmosfæriske målinger startet på begynnelsen av 1980-tallet. Denne dramatiske økningen forklares i en ny studie publisert i Nature.
Den norske overvåkningen av klimagassene CO2, metan og lystgass viser nye rekordnivåer også for 2021. Særlig metan bekymrer forskerne: Metannivåene målt på Birkenesobservatoriet i Agder viste den høyeste økningen noensinne målt fra ett år til et annet.