I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.
16. september er det Den internasjonale ozondagen. Fra forskerne oppdaget ozonhullet på 80-tallet og fram til i dag har det skjedd mye – men det er fortsatt lenge til vi kan erklære ozonlaget for reparert.
I 2018 opplevde Europa en av de verste tørkeperiodene i det 21. århundre. En usedvanlig lang periode med høye temperaturer og lite nedbør førte til at planter og trær visnet og døde i stor skala. Det betød også at den europeiske vegetasjonen ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren det året.
I Norge bruker vi ofte gummigranulat produsert av kasserte bildekk til kunstgressbaner og dekker på lekeplasser og gangveier. Bildekkene inneholder i tillegg til gummi også en cocktail av kjemikalier som fyllstoffer, stabilisatorer, pigmenter, oljer, harpikser og en rekke andre organiske forbindelser og tungmetaller som kan lekke ut i miljøet.
En ny studie publisert i tidsskriftet Nature Communications beskriver hvordan mikroplastpartikler fra veitrafikk kan fly til havs – og til avsidesliggende regioner som Arktis.
Slitasjen på de historiske byggene i Oslo-Kvadraturen koster omtrent 15 kroner per kvadratmeter fasade per år.
NordicPATH-prosjektet har som mål å finne nye måter å inkludere innbyggerne i planlegging av bedre luftkvalitet, mer inkluderende byområder og bedre klima i byene de bor i.
Fredag 12. juni offentligjorde Norges Forskningsråd hvilke prosjekter som inviteres til kontraktsforhandlinger knyttet til SFI-ordningen (Sentre for forskningsdrevet innovasjon). SFI-søknaden «earthresQue» var blant de utvalgte, med et prosjekt som som skal finne bedre løsninger for bærekraftig håndtering og bruk av overskuddsmasser og avfall.
23. juni 2020: Norges forskningsråd har oppnevnt tre NILU-forskere til medlemmer av ulike nasjonale referansegrupper i Horisont Europa. Horisont Europa er EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, med oppstart i 2021.
NILU – Norsk institutt for luftforskning er en av to kandidater som er nominert til Mangfoldsprisen for mellomstore og store bedrifter i Viken fylke i 2020.
Så langt har korona-nedstengningen ført til en estimert nedgang i karbondioksidutslipp som følge av menneskelig aktivitet på rundt 17%. Mens den samlede virkningen vil avhenge av tiltakenes varighet, er det nåværende estimatet en årlig nedgang på 4-7%. Det forutsetter at det blir slutt på nedstengning og andre koronatiltak i midten av juni 2020.
Med koronaen kom blå himmel over storbyer i Kina, Europa og USA. Både fly- og biltrafikken ble drastisk redusert, og Zoom, Teams og Hangout Meet ble dagligdags. På CIENS frokostwebinar 27. mai bød NILU-forskere på korte innblikk i ulike sider av luftkvalitetsproblematikken før og under koronatiltakene.
Miljøgiftene kjent som siloksaner er i sjampoen, hudkremen og deodoranten din. Siloksaner er luktfrie og usynlige, og kan være giftige for vannlevende dyr. De er også strengt regulert i kroppspleieprodukter som skylles av, og ytterligere innstramming er under vurdering. Men hvordan kan vi vite at regelverket fungerer?
Fra NILUs årsrapport 2019: ClairCity-prosjektet har hatt som mål å øke oppmerksomheten rundt luftforurensning og karbonutslipp i byer ved å se på hvordan folks adferd påvirker disse utfordringene. I motsetning til mange andre prosjekter har ClairCity inkludert byboerne i å finne de beste løsningene. Det er dem som til syvende og sist påvirkes av dårlig luftkvalitet og klimaendringer.
Fra NILUs årsrapport 2019: Den nye EU-kommisjonen har med sin «European Green Deal» satt i gang hektisk aktivitet for å omsette politiske visjoner til et klimanøytralt Europa som sikrer gode liv for sine innbyggere. Det betyr at et felleseuropeisk miljø- og klimasamarbeid vil spille en stadig viktigere rolle.
Fra NILUs årsrapport 2019: Alle EU-land må overvåke og rapportere luftkvalitetsdata til Det europeiske miljøbyrået (EEA) i henhold til EU-direktiver og standarder. Hvert år rapporteres det inn data knyttet til soneinndeling, overvåkningsregimer, overvåkningsmetoder og «nær sanntidsdata», i tillegg til miljømål, planer og tiltak for å overholde grenseverdiene.
Fra NILUs årsrapport 2019: Veistøv og vedfyring er kjente kilder til svevestøv i norske byer, men industri og byggeplasser er også steder der særlig de ansatte kan være utsatt for til dels høye svevestøvnivåer i arbeidshverdagen. I et nytt prosjekt har Kjeller Innovasjon og NILU utviklet tjenester som kan gi mer detaljert informasjon om forurensningsnivåer i sanntid på industrielle arbeidsplasser. Det kan gi NILU nye muligheter for tjenester mot industrien.
Meteorolog og skedsmogutt Dag Tønnesen har jobbet på NILU siden 1984, men 30. april i år er det slutt. Da skal forskningsrapporter, måledata og utredninger erstattes av strategisk plasserte gule lapper med oppgaver fra kona – og et båthus.
Oppdatert 2. april: Atmosfæreforskerne på NILU – Norsk institutt for luftforskning varsler om at ozonlaget over Norge kan bli sjeldent tynt i påska. Det skyldes et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis, som nå har beveget seg inn over Skandinavia.
Årets påskeferie blir kanskje ikke som planlagt, men sola skinner uavhengig av korona-pandemien. Skal du ut på tur, måke snø eller arbeide i hagen er det viktig å passe på at du ikke blir solbrent.
Oppdatert 31. mars: Når land stenger grensene går flytrafikken ned – og med hjemmekontor er det også færre biler på veiene. Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med omtrent 15-20% for veitrafikk og 70-80% for flytrafikk, ifølge beregninger gjort på NILU.
Siden fredag 13. mars har koronatiltakene ført til en kraftig nedgang i trafikken. Likevel registrerer målestasjoner langs norske veier tidvis luftforurensning på rødt nivå – hvorfor det?
Satellitter fra NASA har oppdaget et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis. Ozonhullet henger sammen med de vakre perlemorskyene vi har sett en del av i vinter.
Du skal hjem fra jobb, du sitter alene i bilen på Ring 3, og du må kjøre i 60 km/t. På grunn av miljøet. Seriøst, har det noe for seg? Ja, faktisk.
Miljøfartsgrensen bidrar til lavere svevestøvforurensning, og om vi klarer å lette på gassen vil tusenvis av Oslofolk utsettes for mindre skadelig svevestøv i løpet av et år. Det kan spare samfunnet for rundt 9 millioner kroner i året.
