Gå til innhold

Om å flytte Troll i Antarktis

Flytting av NILUs målestasjon til Trollhaugen

Januar 2014, Dronning Maud Land, Antarktis: Tre karer i blå anorakker myser mot polarsola. Noen meter over bakken henger en container og svaier i en tilsynelatende tynn «tråd», på vei over på traktorplanet som skal frakte den 2 kilometer bort og 278 høydemeter opp. Tiden er kommet for å flytte Trollobservatoriet.

NILU har hatt observatorium i Dronning Maud Land i Antarktis siden vinteren 2007, for overvåkning av globale atmosfæriske endringer og langtransportert forurensning. Hovedårsaken til flyttingen var at NILUs målinger ble påvirket av aktivitetene på og rundt hovedstasjonen på Troll. Der er det periodevis aktivitet fra mange forskere fra flere nasjoner, og til tross for strenge restriksjoner en viss forurensning.

Resultatet ble både utvidelse og flytting. NILUs «nye» observatorium er dobbelt så stort, gir mulighet for overnatting i tilfelle dårlig vær, har plass til ytterligere måleutstyr, og det viktigste av alt: plasseringen betyr langt mindre risiko for lokal kontaminasjon.

Tre mann, tre containere og en ATV

Like over nyttår 2014 dro Are Bäcklund, Jan H. Wasseng og Chris Lunder fra NILU ned for å fullføre flytteprosessen som var satt i gang før jul. Da de kom hadde Norsk Polarinstitutt allerede bygget vei opp til det nye området.

Arbeidet hadde så langt tatt i underkant av en måned, og det nødvendige utstyret ble fraktet inn via skip fra Cape Town og på slede fra iskanten 20 mil unna. For å unngå oljesøl og forurensning, og for å sikre at konstruksjonen tåler vind opp i dobbel orkan, valgte de å bolte fundamentet fast til store steiner heller enn å bore ned i permafrosten, forteller Chris Lunder. 22. januar var strøm og internett lagt opp og fundamentet sto klart.

Nå var tiden inne til å flytte selve stasjonen, bestående av to 20-fots og én 10-fots container samt en rekke kasser og annet nedpakket utstyr. At Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) bisto med mobil kran var til stor hjelp, men ingeniørene måtte tilstå at de hadde hjertet i halsen da den første containeren mer eller mindre hang i løse lufta og lasteplanet på traktoren fremdeles var en liten meter for langt unna… Men det gikk bra, og med ekstra dytte- og drahjelp kom stasjonen på plass.

En ny og uvurderlig ressurs på laget er «Vesla», en NILU-blå elektrisk ATV med solide dekk. Hun er velegnet til frakt av utstyr og folk opp og ned fjellsida, uten fare for å påvirke målingene. Tilsvarende kjøretøy er blitt testet ved ishotellet i Jukkasjärvi, forteller Are Bäcklund. Med oppvarmet garasje håper han at Vesla vil takle vintertemperaturene ned mot minus 40 uten store problemer.

Chris René Lunder og Are Bäcklund i den elektriske ATV-en "Vesla"
Chris René Lunder og Are Bäcklund i sin nye og uunnværlige elektriske venn: ATV-en «Vesla». Foto: Jan Wasseng, NILU.

Kort sommer

Sommeren i Antarktis er kort, og i vintersesongen fra februar til desember er det kun seks personer fra Norsk Polarinstitutt ved hovedstasjonen på Troll. I sommersesongen (norsk vinter) øker «befolkningen » til det mangedobbelte med ytterligere mannskap fra Norsk Polarinstitutt i tillegg til forskere og andre fra KSAT, ulike prosjekter og NILU.

Et team på to fra NILU er normalt på Troll i seks uker hvert år, men på grunn av flyttingen var de i år tre personer. Ved siden av flyttingen skulle også all nødvendig service på instrumentene foretas, og opplæring av forskningstekniker fra Polarinstituttet fullføres.

Forskningsteknikeren byttes ut hvert år, og har på forhånd vært gjennom opplæring hos NILU på Kjeller og på NILUs observatorium på Birkenes. Opplæringen fortsetter på Trollobservatoriet i samarbeid med avtroppende forskningstekniker, før de NILU-ansatte kommer i januar og tar den detaljerte opplæringen på stedet. Etter dette skal vedkommende kunne håndtere alle målinger, instrumentvedlikehold og nødvendige reparasjoner alene de neste 11 månedene.

NILU på to poler

De fleste andre målestasjoner i Antarktis ligger enten ved kysten eller ved polpunktet, mens Trollobservatoriet befinner seg 2000 km fra det sørlige polpunktet og 220 km fra kysten. Chris Lunder forklarer at denne plasseringen gir mulighet til å måle lokale forhold, og mer kunnskap om transport av forurensning fra havet og inn i landet.

I tillegg til Trollobservatoriet i Dronning Maud Land i Antarktis driver NILU også Zeppelinobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard. De to observatoriene er satt opp med lik instrumentering, slik at samme type data kan samles inn fra begge polområdene.

NILU måler blant annet kvikksølv, totalt og bakkenær ozon, aerosoler, UV-stråling, organiske miljøgifter (POPs), hydrokarboner og CO. I tillegg kommer målinger av mer enn 20 klimagasser, herunder halogenholdige klimagasser, metan og CO2.

Som en av svært få forskningsinstitusjoner i verden driver NILU atmosfæreforskning ved begge poler, og har mulighet til å sammenlikne måleresultater fra de to «ytterpunktene». Gjennom denne virksomheten håper NILU å samle ny og viktig kunnskap om transport og effekter relatert til global forurensning, og å gi et viktig bidrag til den internasjonale forskningen på området.

Foto: Are Bäcklund, NILU
NILUs observatorium på sin nye plass i Dronning Maud Land, Antarktis. Foto: Are Bäcklund, NILU.