Det ligger stort potensial i en bærekraftig, sirkulær bioøkonomi. Men bioøkonomi alene er ingen mirakelkur, påpeker ekspertene. Livsstil, kosthold og matvarevalg spiller også en rolle.
EU-kommisjonen har vedtatt en strategi om «Innovasjon for bærekraftig vekst: En bioøkonomi for Europa». Den ble ledsaget av et arbeidsdokument, som inkluderte en utførlig handlingsplan for bioøkonomien.
Hva er bioøkonomi?
I strategien defineres bioøkonomi som «produksjon av fornybare biologiske ressurser og omdanning av disse ressursene og avfallsstrømmene til verdiskapende produkter, for eksempel mat, fôr, bio-baserte produkter og bioenergi». En annen definisjon EU benytter sier at «bioøkonomi omfatter de delene av økonomien som benytter fornybare biologiske ressurser fra land og sjø til å produsere mat, biomaterialer, bioenergi og bioprodukter».
Dr. Alice Newton, seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning var leder for ekspertgruppen som ble bedt om å vurdere EUs bioøkonomi-strategi og den tilhørende handlingsplanen.
– Vi oppdaget at begrepet bioøkonomi fortsatt er ganske ukjent for mange, forklarer dr. Newton.
– Derfor er det nødvendig å bli enige om en klar og oppdatert definisjon, som kan brukes som grunnlag for en felles politisk dagsorden. En slik definisjon kan også inkludere begreper som økosystemtjeneste, helse, ernæring og bærekraftig utvikling.
Bioøkonomi er ingen mirakelkur
Ekspertpanelet, som besto av 13 personer, ble for øvrig bedt om å analysere strategien gjennom å evaluere handlinger, prosjekter, prestasjoner og virkninger så langt. I tillegg undersøkte de hvordan bioøkonomisk strategi og bioøkonomi generelt bidrar til at EU når sine mål for sirkulær økonomi.
– Det ligger stort potensial i dette, sier Alice Newton.
– Anvendt på riktig måte kan en bærekraftig, sirkulær bioøkonomi sikre mattrygghet og bedre ernæring, samt mindre forurensning, lavere utslipp av klimagasser og bedre tilpasning til klimaendringer. Vi kan imidlertid ikke redde verden gjennom bioøkonomi alene. Vi må også endre vaner, fra hvordan vi reiser og lever til det vi spiser.
I rapporten identifiserte ekspertpanelet også risikoer, så som konkurrerende bruk av biomasse (f.eks. matbrensel) i form av bl.a. endring av arealbruk og tap av habitat, eller bruk som fører til større utslipp. Ut fra dette er det viktig å vektlegge og vurdere bærekraft, økosystemtjenester, biologisk mangfold og habitat. I tillegg må man finne den optimale sammensetningen og måten å gjennomføre det på.
Per i dag leder EU an internasjonalt når det gjelder investering i bioøkonomi og biobaserte næringer. Ekspertpanelet understreker imidlertid behovet for fortsatt innsats og finansiering for å støtte den fremtidige bioøkonomiutviklingen. Forskning, utvikling og innovasjon innen bioøkonomi er, og vil fortsatt være, et viktig satsingsområde for internasjonal vitenskapelig konkurranse og samarbeid med land i den tredje verden.
Les ekspertgruppens rapport «Review of the EU Bioeconomy Strategy and its Action Plan»
