Luftkvaliteten i Europa blir stadig bedre. Men fortsatt bor en betydelig andel av Europas befolkning i byer og områder der støy og luftforurensning i perioder kan føre til helseproblemer. Nå skal norske forskere lede arbeidet med å sammenstille kunnskapsgrunnlaget beslutningstagerne i Europa trenger for å gi oss bedre luft- og livskvalitet.
Luftforurensende stoffer bryr seg ikke om landegrenser. Luftforurensning henger også nøye sammen med transport, støy og forurensning fra industri. Dermed vil løsninger som fører til bedring på ett av feltene bidra til å avhjelpe også de andre. Det er i svært korte trekk bakgrunnen for det europeiske emnesenteret European Topic Centre on Air pollution, Transport, Noise and Industrial pollution – ETC/ATNI, som skal bistå Det europeiske miljøbyrået (EEA) i arbeidet med å bedre luftkvaliteten i Europa. De skal også ta for seg transportsystemer, støy og industriforurensning.
EEA har tildelt temasenteret til et konsortium ledet av NILU – Norsk institutt for luftforskning. I tillegg består konsortiet av organisasjoner fra Østerrike, Tsjekkia, Belgia, Frankrike, Hellas, Spania og Storbritannia. Det nye temasenteret starter i januar 2019.
Luftforurensning er et felleseuropeisk problem
Ett av EUs overordnede mål i sitt Environment Action Programme to 2020 er å «beskytte EU-borgere mot miljørelatert press og risiko for helse og velvære».
De sju temasentrene under Det europeiske miljøbyrået er viktige bidragsytere for å sikre dette. Til sammen skal de bistå EEA på alle miljøområder der EU utformer politikk, for eksempel industriforurensning, virkninger av klimaendringer samt sårbarhet og tilpasning, klimatiltak og energi, vannforvaltning, ressurser og økosystemer, hav- og kystmiljø, biodiversitet, økosystemer, landbruk og skog, samt luftkvalitets- og byutfordringer.
– Det blir spennende å lede et meget tverrfaglig team som ønsker og har mulighet til å samarbeide på tvers av alle miljøpolitikkområder, sier EU-koordinator og forskningsdirektør Alena Bartonova fra NILU.
– Erkjennelsen av at miljøutfordringer må takles ut fra kunnskapen om miljøsystemet som helhet blir sentral i vårt arbeid.
Bartonova skal sammen med forskningsdirektør Cristina Guerreiro lede arbeidet med ETC/ATNI på NILUs vegne. Hun tror arbeidet i temasenteret vil gi større forståelse for hvilke utfordringer de ulike landene møter når de setter i verk politikk og tiltak for å bedre miljøet.
– Dette kan handle om alt fra tekniske problemer med digitalisering, anskaffelse av data og informasjon, integrerte vurderinger og å generere kunnskapsgrunnlaget, helt opp til styresettutfordringer, sier hun.
– Det er først når vi kobler alle disse elementene sammen at vi får et velfungerende system for miljøbeskyttelse.
Guerreiro mener i tillegg at selv om det finnes gode løsninger for å takle enkelte utfordringer, er det et økende behov for å se miljøproblemene i sammenheng.
– Det er nødvendig å ta alle relevante hensyn i betraktning, sier hun, – alt fra luftkvalitet, klimaendringer og støy til utforming, implementering og evaluering av miljøpolitikk. Det betyr at eksperter må jobbe mer tverrfaglig og myndighetene i større grad må jobbe på tvers av ansvarsområder og fra internasjonalt til lokalt nivå.
Samarbeid på tvers av fag og land
Europeiske temasentre (ETC) er konsortier av institusjoner fra de ulike landene som er medlem av EEA. Hvert temasenter får i oppdrag å løse ulike utfordringer og oppgaver innen et gitt miljøområde. Aktivitetene hentes fra EEAs strategi og styringsplan.
ETC-ene utgjør tverrfaglige nettverk der eksperter fra mange land møtes og samarbeider om å finne bærekraftige løsninger for sitt temaområde. Dette samarbeidet bidrar igjen til å bygge opp den lokale kompetansen på miljø- og klimaendringer og bærekraftig sektorpolitikk i landene.
– Vi er alle stolte over at NILU har fått det viktige ansvaret med å lede et av EEAs 7 temasentre og i tillegg deltar som partner i temasenteret for klimatiltak og energi (Climate change mitigation and energy), sier Kari Nygaard, administrerende direktør på NILU.
– Jeg vil også takke Klima- og miljødepartementet for deres støtte i dette viktige arbeidet for å fremme kunnskap om sentrale miljøspørsmål i Europa.
Stort og tverrfaglig ekspertteam
Til sammen skal 60 ledende forskere og eksperter innen luftkvalitet og luftforurensning, transport, støy og industriforurensning jobbe med å finne løsninger på utfordringene lagt til temasenteret.
Arbeidet er organisert i ulike arbeidsområder. Den første tar for seg datarapportering, kvalitetskontroll og brukerstøtte, med vekt på å skaffe til veie målrettede og pålitelige data relevante for miljø- og sektorpolitikk. Mye tid vil også gå med på harmonisering av de tekniske systemene for datarapportering. Andre viktige oppgaver er innsamling og organisering av data, kvalitetssikring og -kontroll og revisjonsaktiviteter samt formidling.
Hovedformålet med det andre arbeidsområdet handler om miljøvurderinger knyttet til utvikling og implementering av miljøpolitikk.
– Her skal vi bidra med vurderinger av status og trender, vurdere fremtidige scenarier og gi råd om kommunikasjon med ulike brukergrupper, forklarer Bartonova. – Stadig flere privatpersoner engasjerer seg i miljøsaker, så i tillegg til de «vanlige» måtene å hente inn data ønsker vi også å benytte såkalt «citizen science» – «folkeforskning» – for å gjøre vurderinger og råd så gode og relevante som mulig.
Det tredje og siste arbeidsområdet skal sikre effektiv gjennomføring av partnerskapsavtale. Det handler om beslutnings- og kommunikasjonsstrukturer, risikostyring, kvalitetssikring og kontroll.
– Vi skal samarbeide tett med Det europeiske miljøbyrået (EEA) i gjennomføringen av ETC-en, sier Bartonova, – og selvsagt også med andre temasentre for å sikre effektive synergier og samordning. Dette blir et spennende arbeid!
