Fra NILUs årsrapport 2019: ClairCity-prosjektet har hatt som mål å øke oppmerksomheten rundt luftforurensning og karbonutslipp i byer ved å se på hvordan folks adferd påvirker disse utfordringene. I motsetning til mange andre prosjekter har ClairCity inkludert byboerne i å finne de beste løsningene. Det er dem som til syvende og sist påvirkes av dårlig luftkvalitet og klimaendringer.
– Vi oppsøkte så mange innbyggere som mulig. Vi ville forstå deres motiver og valg for miljøvennlig adferd, sier Svein Knudsen, seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning. Knudsen jobber i Innovasjonsavdelingen, og er NILUs prosjektleder for ClairCity.
Samhandling for løsninger
– Vi ville også finne ut hva innbyggerne mener om hvordan vi kan løse problemer knyttet til luftforurensning og klimaendringer, fortsetter Knudsen. – Derfor utviklet vi blant annet en app og et spill for å lette kommunikasjonen med ikke-forskere. Vi har vært kreative i samhandling med folk, og oppmuntret dem til å si sin mening.
Resultatene er brukt til utvikling av løsninger for hver partnerby, basert på individuelle luftforurensningsmodeller. I ClairCity forsket de også på de ulike politiske og administrative retningslinjene i hver av partnerbyene, for å sikre at løsningene ble tatt inn i beslutningsprosessene.
En innovativ og engasjerende prosess basert på innbyggerstyrte scenarier resulterte i en rekke ulike politiske muligheter. NILU var involvert i scenarioutviklingen og utarbeidet den endelige rapporten om disse aktivitetene.
– NILU hadde flere oppgaver i dette prosjektet, forklarer Knudsen.
– Forskerne våre jobbet blant annet med å vurdere helseeffekten av svevestøv (PM) og nitrogendioksid (NO2) i de deltakende byene og byregionene. Disse vurderingene er en viktig del av den generiske modellen fra ClairCity, og kan brukes i alle byer.
NILUs andre hovedoppgave var å lede innovasjonsprosessen som definerer produkter og tjenester fra prosjektet, og gjøre dem tilgjengelige for et bredt spekter av potensielle kunder etter at prosjektet er slutt.
Den tredje hovedoppgaven var å utvikle GreenAnt-systemet. Det omfatter en kartlegging av innbyggernes reisemønstre, samt endringer i disse mønstrene som følge av tiltak iverksatt av kommunen.
GreenAnt: Lær av maur – reis smart og grønt
Maur er stadig på farten, og finner alltid den smarteste veien til målet. Det inspirerte både navnet og tanken bak GreenAnt-systemet. Det består av to deler – en nettside for å lage en brukerprofil og få tilgang til data, og en smarttelefon-app for datainnsamling.
Etter utvikling og omfattende testing på NILU, ble GreenAnt også testet i de forskjellige ClairCity-partnerbyene/- regionene. Å få tilbakemelding fra brukerne, og la dem være med på å teste systemfunksjonaliteten, var svært nyttig.
– GreenAnt tilbyr et bredt utvalg applikasjonsalternativer, forklarer Mirjam Fredriksen. Hun og Håvard Vika Røen er senior systemutviklerne bak GreenAnt-appen.
– Systemet er designet for å gi innsikt i menneskers daglige reisevaner, og deres reaksjon på endringer, fortsetter hun.
– Det visualiserer hvordan menneskers reiseatferd forårsaker luftforurensning og bidrar til klimagassutslipp. Systemet indikerer også områder med høy luftforurensning, noe som hjelper folk til å unngå soner der eksponeringen kan være høy. Gjennom dette kan folk bli motivert til å unngå å bruke bilen på grunn av høye forurensningsutslipp.
GreenAnt kan også brukes i strategisk planlegging av aktiviteter samt i kampanjer som drives av statlige organisasjoner, frivillige organisasjoner, tjenesteleverandører og industri.
Hvis en kommune for eksempel ønsker å stenge en vei for trafikk, kan GreenAnt brukes som verktøy for å analysere endringer i folks adferd ved å bruke GreenAnt før og etter stengningen av veien.
– Vi ser stort potensial i GreenAnt-systemet, avslutter Fredriksen. – Det kan i utgangspunktet brukes hvor som helst for å tallfeste endring. Det åpner for mange muligheter, og kan holde systemet gående lenge etter at prosjektet er offisielt over.
