Tidlig på 70-tallet var det ikke kjent at luftforurensning kunne transporteres langt av sted med luftstrømmene og falle ned som forurenset nedbør et helt annet sted.
Luftforurensning ble ansett som nasjonale anliggender, og at industriutslipp i et land kunne forurense et annet land var et betent og ømtålig emne. Forskerne som hevdet dette måtte bevise sine påstander.
Gjennombrudd for forskningen
Gjennombruddet var forskningsrapporten «Long Range Transport of Air Pollutants, Measurements and Findings» som NILU utarbeidet for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i 1977. Denne forskningsrapporten ble epokegjørende for forståelsen av langtransportert luftforurensning.
Rapporten viste klart at forurensning kunne transporteres over store avstander, og at de enkelte landene hadde liten mulighet til å redusere sur nedbør ved utelukkende nasjonale tiltak.
Konvensjonen om grenseoverskridende luftforurensninger
I 1979 ble Konvensjonen om grenseoverskridende luftforurensninger (LRTAP) etablert. Målet var å skape forståelse for at luftforurensning kan spres over landegrensene – det vil si at forurensning i ett land kan føre til negative effekter i et annet.
Konvensjonen omfatter åtte protokoller som identifiserer konkrete tiltak som medlemslandene er forpliktet til å gjennomføre for å kutte egne utslipp.
Det innledende arbeidet med LRTAP ble ledet av NILU, som også senere har spilt aktive roller i det internasjonale klimasamarbeidet.
Hva er langtransportert luftforurensning?
Eksempler på langtransportert luftforurensning er forsurende gasser som svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx), bakkenært ozon, partikler (svevestøv) og miljøgifter som tungmetaller og persistente organiske forurensninger, såkalte POP-er.
Sur nedbør og overgjødsling
Spørsmål knyttet til forsuring og overgjødsling av elver, vann og jord har vært et sentralt forskningsfelt for NILU i flere tiår.
På 1960-tallet oppdaget forskerne først sammenhengen mellom utslipp av svoveloksider i Europa og forsuring av vassdragene i Skandinavia. Også fiskedød i Sør-Norge ble etter hvert sett i sammenheng med langtransportert luftforurensning i form av svoveloksider og nitrogenoksider fra kontinentet.
Man fant også etter hvert ut at ammoniakkutslipp fra blant annet landbruk kunne føre til overgjødsling (eutrofiering) av vassdrag, noe som igjen kan føre til algeoppblomstring og oksygensvikt.
Bakkenært ozon
NILU forsker bredt på bakkenært ozon, ved utvikling og bruk av numeriske regnemodeller på lokal og opp til europeisk skala, samt ved å tolke måledata og analyser av tidstrender.
Gjennom EUs ozondirektiv er alle europeiske land pålagt å overvåke ozonnivåene og sende ut varsel ved høye ozonkonsentrasjoner.
I Norge utfører NILU denne overvåkningen ved hjelp av et nettverk av målestasjoner.
Partikler
NILU forsker på partiklenes effekt på klimaet med utgangspunkt i målinger og karakterisering av ulike partikler, transport, omsetning og endring av partikler i atmosfæren, herunder:
- Kjemisk karakterisering: Karakterisering av uorganiske komponenter, elementært karbon (EC), organisk karbon (OC) og organiske komponenter, sot (black carbon, BC).
- Optiske egenskaper: Måling av sprednings- og absorpsjonsegenskaper for partikler, såkalt aerosol optisk tykkelse (AOD), profilmålinger som viser fordeling av partikler i høyden og deres egenskaper.
- Fysisk karakterisering: Måling av partikkelmasse, antall og størrelsesfordeling.
- Transport, spredning og fordeling i atmosfæren: Bruk av modeller, særlig FLEXPART og EMEP.
- Kildeanalyse: Bruk av modeller (f.eks. FLEXPART, EMEP Unified) og kildespesifikke komponenter som levoglucosan.
- Strålingsberegninger: Ser på partiklers effekt på strålingsbalansen.
NILU har særlig stor måleaktivitet ved observatoriene Zeppelin (Svalbard) og Birkenes (Agder). Aerosole profiler måles på Andøya. Nesten alle partikkeldata er tilgjengelig fra http://ebas.nilu.no.