Regulerte miljøgifter er kjemikalier som er regulert av myndighetene fordi de er påvist å gjøre skade på miljøet for både dyr og mennesker.
Organiske miljøgifter er regulert på globalt nivå av Stockholmkonvensjonen, og på regionalt nivå av FNs Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP). I forkant av en regulering kan miljøgifter også bli regulert gjennom forbud på nasjonalt nivå.
Kjemikaliene må ha visse egenskaper for at de skal bli regulert. De må være lite nedbrytbare i miljøet (persistente), de må samles opp og lagres i levende organismers fettvev (bioakkumulerende), være giftige (toksiske) og ha potensial for å kunne transporteres over store avstander (langtransporterte). Felles navn for disse miljøgiftene er POP-er (persistente organiske miljøgifter).
Bak beslutningen om regulering av et stoff eller en kjemikalie ligger årevis av studier på miljøkonsekvenser av miljøgifter. NILU bidrar til dette med viktig forskning og kunnskap.
NILU overvåker regulerte miljøgifter for å se på effektene av forbud og reguleringer. Vi måler i dag lavere nivåer av flere av de regulerte miljøgiftene enn for 15-25 år siden.