Gå til innhold

EN

Folkeforskning i miljøovervåkning

God miljøforskning er helt avhengig av gode miljødata. Men forskningsmiljøene har ofte ikke tid og ressurser til å fremskaffe miljødata i det omfang og med den oppløsning som er nødvendig for å få tilstrekkelig kunnskap om miljøet.

Løsningen på denne utfordringen kan være å invitere folk flest til å bidra aktivt inn i forskningsprosjekter.  Dette kalles «folkeforskning» eller «citizen science». Folkeforskning tar utgangspunkt i at «flere hoder tenker bedre enn ett», samarbeid og samskaping som grunnlag for vitenskapelige og samfunnsorienterte løsninger.

Innen miljøforskningen kan ikke vitenskapen alene bidra med informasjon i de mengder og den oppløsning som er nødvendig for å forstå klimaendringene. Folkeforskerne har f.eks. mulighet til å ta seg til geografiske områder som profesjonelle forskere ikke har tid og ressurser til å nå. Dette samarbeidet kan også være lærerikt, og mengden folkeforskning utført av ungdom øker raskt.

Denne typen forskningsprosjekter lar seg tilpasse undervisningsopplegg for skolene og kan i stor grad legges til rette for alle alderstrinn. Gjennom folkeforskningsprosjekter kan man øke kunnskap om ulike miljøtema, samt skape økt bevissthet og engasjement om miljøspørsmål i befolkningen.

Frivillige har bidratt til observasjoner av naturen i århundrer – uten at vi har kalt det folkeforskning. Eksempler på dette er amatørastronomer, sommerfuglentusiaster og fuglekikkere. I våre dager finnes det et utall ulike forskningsprogrammer som involverer folkeforskning, mye på grunn av den raske utviklingen av smarte teknologier det siste tiåret. Tilgang til internett, bruk av smarttelefoner, mer fritid og større forståelse for forskning har spilt en stor rolle for denne utviklingen.

Et stort antall folkeforskningsprosjekter fokuserer på overvåkning av miljøet. NILU har vært involvert i flere av disse prosjektene de siste årene. De fleste av dem har involvert frivillige som måler luftkvalitet med mikrosensorer i en rekke ulike byer i både Norge og Europa. Selv om datakvaliteten til mikrosensorer ikke kan sammenliknes med data fra referanseinstrumentene viser de første testresultatene at disse sensorene har stort potensial og kan bidra med indikative målinger av luftkvaliteten. Om man plasserer ut et stort antall mikrosensorer, kan data fra dem komplementeres av luftkvalitetsmodeller og brukes til å f.eks. utvikle høyoppløselige luftkvalitetskart over større områder og sanntidsmålinger akkurat der du er.

I 2017 var NILU med på å arrangere den nasjonale forskningskampanjen «Sjekk kunstgressbanen!» Der kartla skoleelever over hele landet bruken av gummigranulat på kunstgressbaner, og fant ut hvor mye av disse gummigranulatene som forsvinner fra fotballbanen og havner ute i miljøet.

NILU er medlem av ECSA (the European Citizen Science Association) og leder arbeidsgruppen om luftkvalitet.  Formålet med arbeidsgruppen er å støtte forskningsmiljøer i Europa som gjennomfører folkeforskningsprosjekter innen luftkvalitet og bidra til at miljøene møtes og utveksler erfaringer med denne type prosjekter.

Aktuelle og tidligere prosjekter: