At plastsøppel forurenser verdenshavene er etter hvert godt kjent. Den synlige plastsøpla er den folk flest legger merke til – men mesteparten av plasten som flyter rundt i havene kan ikke ses med det blotte øye.
Plastpartikler på 5 mm eller mindre kalles mikroplast. Mikroplast i havet har mange kilder – noe kommer fra større plastgjenstander og plastavfall som har blitt brutt ned av sol, sjø og mekaniske prosesser, noe kommer fra gummigranulat fra kunstgressbaner, og noe kommer fra klær laget av kunstfibre – så som fleecegensere.
NILU-forskerne forsker på alt fra hvordan plasten havner i miljøet og hva som skjer med den der, til de toksikologiske effektene av plastrelaterte kjemikalier, og hvordan de minste bitene påvirker små organismer som plankton. Underveis utvikler vi også nye og avanserte analysemetoder for å fange opp mikroplast i både luft, vann og andre omgivelser.
Plastsøppel forekommer i alle arktiske marine habitater – langs kysten, på havoverflaten, i vannsøylen, i sjøis og på havbunnen. Oseanografiske modeller har vist at plast og mikroplast finner veien til Arktis via havstrømmer fra tettere befolkede områder lenger sør. I tillegg kommer plastsøppel fra de stadig flere fastboende og turistene i arktiske strøk. Vitenskapelige beregninger predikerer at den sjette store flytende «søppeløya» er i ferd med å dannes i Barentshavet mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard.
Nordområdene er et sårbart område. Nettopp derfor er det strengt nødvendig å skaffe mer kunnskap om hvordan miljøforholdene i Arktis kan påvirke nedbrytningen av plast til mikroplast, og hvor følsomme arktiske arter er for denne typen forurensning.
