Gå til innhold

EN

Miljøovervåkning

Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Foto: Ove Hermansen, NILU
Foto: Ove Hermansen, NILU

Overvåkning er grunnlaget for all miljøforskning. Fra avanserte satellittmålinger til enkle nedbørsprøver i den norske fjellheimen – miljøovervåkningen er fundamentet for å skaffe kunnskap om miljøets tilstand.

Miljøovervåkningen er viktig for å kunne studere og forstå klimasystemet og effekter av klimaendringer. Resultatene har også bred anvendelse for andre problemstillinger, fra helseeffekter til påvirkning av økosystemer og endret biodiversitet.

NILU overvåker primært følgende områder:

  • Atmosfæriske tilførsler, inklusive miljøgifter
  • Klima
  • Ozonlag og UV

For overvåkning av luftkvalitet i byer se forskningsområde Urban luftkvalitet.

NILUs overvåkningsprogram

Luft transporteres over store avstander i løpet av kort tid, og problemer vi identifiserer kan ofte være generert langt utenfor Norges grenser. Målet for overvåkning er å registrere nivåer og eventuelle endringer i atmosfærens sammensetning. NILUs miljøovervåkning skjer på såkalte bakgrunnsstasjoner som er plassert slik at de er minst mulig påvirket av nærliggende utslippskilder.

Det totale overvåkningsprogrammet omfatter tjue stasjoner (se fig.) hvorav klimagasser overvåkes på to stasjoner, ozonlaget på tre, miljøgifter på tre og langtransporterte forurensninger på totalt 18 stasjoner.

Kart med oversikt over NILUs målestasjoner

Overvåkningsaktiveten er tilknyttet flere ulike internasjonale programmer og forskningsinfrastrukturer som EMEP (European Monitoring and Evaluation Programme) under FNs konvensjon for grenseoverskridende luftforurensninger, ACTRIS, (European Research Infrastructure for the observation of Aerosol, Clouds, and Trace gases), ICOS (Integrated Carbon Observation System) og WMO/GAW (World Meterological Organisation/Global Atmosphere Watch).

Nasjonal overvåkning

Den nasjonale miljøovervåkningen er delt inn i tre hovedprogrammer (lenker til Miljødirektoratets sider):

Måleseriene er miljøforvaltningens arvesølv

Overvåkningen er i all hovedsak en del av de nasjonale overvåkningsprogrammene finansiert av Miljødirektoratet. Noen tidsserier finansieres av Klima- og miljødepartementets (KLD) program for lange tidsserier.

En viktig betingelse for at måledataene skal ha verdi og kan nyttiggjøres, er langsiktighet. En måleserie må gjerne spenne over flere tiår for å kunne brukes til å forstå og dokumentere endringer i atmosfærens sammensetning. Målingene må videre også utføres med tilstrekkelig tidsoppløsning, slik at man kan relatere sammensetningen med atmosfærisk transport og omdanning.

Flere av de lange tidsseriene NILU har målt har pågått uavbrutt i nærmere 40 år. Internasjonalt finnes det få tidsserier som strekker seg over flere tiår. Dette gjør disse norske tidsseriene spesielt verdifulle også i et internasjonalt forskningsperspektiv.