Gå til innhold

EN

Prøvetakingsdesign

På NILU benytter vi et bredt spekter av ulike modelleringsteknikker for å predikere de mest sannsynlige spredningsrutene for forurensninger. Dette kan også gi innspill til prøvetakingsprosessen og indikere hvilke områder det er mest hensiktsmessig å konsentrere oss om.

Sampling-design-1Et av problemene vi som driver med miljøkjemisk kildesporing ofte støter på er at kundene vil ha svar på et bestemt spørsmål – men de tidligere innsamlede prøvene eller utførte analysene gir ikke noe direkte svar på akkurat det.

For dette fagfeltet er den beste fremgangsmåten å rådføre seg med de som skal utføre analysene, for å sikre at de riktige prøvene samles inn fra de riktige stedene til rett tid. I tillegg sikrer du at de påfølgende analysene utføres på en slik måte at de gir data som er egnet til tolkning i forhold til det aktuelle spørsmålet.

Du må også ta med i betraktningen bakgrunns- og/eller grunnlinjetilstanden, tidsmessig og romlig variasjon, utvalget potensielle kilder innen det aktuelle området, hvilke veier kildene kan ta og hvilke reseptorer som finnes. Vi benytter ofte konseptbaserte åstedsmodeller for å sikre at alle relevante aspekter er tatt hensyn til, og for å styre prøvetakingen.

De fleste er klar over at hvert eneste stoff vi ønsker å analysere kan forekomme i en rekke potensielle konsentrasjoner i miljøet. Variasjonen kan bli drevet av fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer som kanskje ikke er åpenbare ved prøvetakingstidspunktet. Uten forutgående kunnskap om variabiliteten er statistisk solide metoder som reduserer eller eliminerer variabilitet strengt nødvendige. Alle disse faktorene må vurderes når man utvikler en prøvetakingsstrategi.

Foto: Stephen Michael Mudge, NILU