Gå til innhold

Nyhetsarkiv

Både elbiler og «fossilbiler» fører til svevestøvforurensning

Sola skinner over så å si hele Norge, og mange steder ligger veiene bare, tørre – og dekket av veistøv samlet opp gjennom vinteren. Når bilene fyker forbi, virvles dette støvet opp. Det synes godt på registreringene fra målestasjonene som står rundt om i landet.

CIENS frokostwebinar: Møbler, materialer og make-up: Dette er inneklimaet ditt!

Alt vi omgir oss med påvirker innemiljøet vårt; fra veggene i boligen vår til PC-en på hjemmekontoret og såpa vi vasker oss med. Blant stoffene som avgis finnes blant annet ulike miljøgifter, som ender opp i husstøvet vårt – og i lufta vi puster inn. Disse miljøgiftene kan ha en effekt på helsen vår, og på miljøet for øvrig.

Sol og snø

Sjekk UV-varselet der du er i påsken

Selv om påsken er tidlig i år, er det viktig å beskytte seg hvis du skal være lenge ute i sola. Du kan sjekke hvor sterk UV-strålingen er der du er på mobilen din.

Soldat tester utstyr for DDT-spraying mot malariamygg

Hvorfor har jeg miljøgifter i kroppen min?

Mange kjemiske forbindelser vi omgir oss med er miljøgifter. En gruppe miljøgifter, polyklorerte bifenyler (PCB), har vært mest dominerende. Alle har dem i blodet sitt, men hvorfor ble det slik? Seniorforsker Linda Hanssen fra NILUs avdeling for miljøgifter tar oss med 100 år tilbake i tid.

Paris under nedstengningen, 26. mars 2020

Koronatiltakene ga bedre luftkvalitet i Europa

Tiltakene for å bremse Covid-19-viruset varierte fra land til land i Europa denne våren. Det som var felles for dem var at de grep kraftig inn i folks hverdag, og hadde en del «tilleggseffekter» foruten å bremse smitten. Bedre luftkvalitet var en slik effekt.

Utsikt over Praha, med røyk fra piper som stiger opp

Bedre luftkvalitet i Europa har ført til færre dødsfall det siste tiåret

Bedre luftkvalitet har ført til en betydelig nedgang i antallet for tidlige dødsfall i løpet av det siste tiåret i Europa. Imidlertid viser Det europeiske miljøbyråets (EEA) siste offisielle data at nesten alle europeere fortsatt utsettes for luftforurensning. Det fører til om lag 400 000 for tidlige dødsfall over hele kontinentet.

Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Foto: Ove Hermansen, NILU

Norsk klimaovervåkning: 19 klimagassrekorder på rad

Karbondioksid (CO2) og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet.

Fjellørret

Nye metoder avslørte mikroplast i filet og lever fra fisk

NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU – Norsk institutt for luftforskning har i en ny studie kommet frem til metoder som gjør det mulig å bestemme mikroplast i vev fra fisk. Metodene som ble benyttet, gjorde at forskerne fant mikroplast i filet og lever av så vel oppdrettsfisk som villfisk og fjellørret.

Gjødsling av jorde

Økende lystgassutslipp setter klimamålene i fare

Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn karbondioksid og forblir i atmosfæren i mer enn 100 år. En økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjon øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren. Hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.

Skogbrann i California

Røyk fra California funnet på Svalbard

Den 17. september 2020 ble det målt forhøyede partikkelkonsentrasjoner i atmosfæren over Zeppelinfjellet på Svalbard. Atmosfæriske transportmodeller viser at luften med partiklene kommer fra USAs vestkyst, dvs. fra området med pågående skogbranner.

Den nye masten på Birkenes er 75 meter høy

Ny mast gir nye målemuligheter på Birkenesobservatoriet

I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.

Ozonlaget over hhv Arktis og Antarktis, 13. september 2020

Ozonlaget blir aldri det samme igjen

16. september er det Den internasjonale ozondagen. Fra forskerne oppdaget ozonhullet på 80-tallet og fram til i dag har det skjedd mye – men det er fortsatt lenge til vi kan erklære ozonlaget for reparert.