Gå til innhold

EN

Nyhetsarkiv

Prosjektdeltakerne i ClariCIty

ClairCity: Innbyggerne leder an for bedre luftkvalitet i byene

Fra NILUs årsrapport 2019: ClairCity-prosjektet har hatt som mål å øke oppmerksomheten rundt luftforurensning og karbonutslipp i byer ved å se på hvordan folks adferd påvirker disse utfordringene. I motsetning til mange andre prosjekter har ClairCity inkludert byboerne i å finne de beste løsningene. Det er dem som til syvende og sist påvirkes av dårlig luftkvalitet og klimaendringer.

Tett med biler foran Triumfbuen i Paris

Et grønnere Europa: NILU bidrar gjennom temasentre

Fra NILUs årsrapport 2019: Den nye EU-kommisjonen har med sin «European Green Deal» satt i gang hektisk aktivitet for å omsette politiske visjoner til et klimanøytralt Europa som sikrer gode liv for sine innbyggere. Det betyr at et felleseuropeisk miljø- og klimasamarbeid vil spille en stadig viktigere rolle.

Ravn corvus corax

RAVEN: Deling av luftkvalitetsdata over stadig flere landegrenser

Fra NILUs årsrapport 2019: Alle EU-land må overvåke og rapportere luftkvalitetsdata til Det europeiske miljøbyrået (EEA) i henhold til EU-direktiver og standarder. Hvert år rapporteres det inn data knyttet til soneinndeling, overvåkningsregimer, overvåkningsmetoder og «nær sanntidsdata», i tillegg til miljømål, planer og tiltak for å overholde grenseverdiene.

Matthias Vogt fra NILU tester ny

Leopardprosjektet åpner opp for nye NILU-tjenester mot industrien

Fra NILUs årsrapport 2019: Veistøv og vedfyring er kjente kilder til svevestøv i norske byer, men industri og byggeplasser er også steder der særlig de ansatte kan være utsatt for til dels høye svevestøvnivåer i arbeidshverdagen. I et nytt prosjekt har Kjeller Innovasjon og NILU utviklet tjenester som kan gi mer detaljert informasjon om forurensningsnivåer i sanntid på industrielle arbeidsplasser. Det kan gi NILU nye muligheter for tjenester mot industrien.

Dag Tønnesen, NILU

Forskerportrett: Dag Tønnesen

Meteorolog og skedsmogutt Dag Tønnesen har jobbet på NILU siden 1984, men 30. april i år er det slutt. Da skal forskningsrapporter, måledata og utredninger erstattes av strategisk plasserte gule lapper med oppgaver fra kona – og et båthus.

Billedmontasje som viser ozonhullet over snøkledde fjell i sola

Ozonhullet har kommet til Norge

Oppdatert 2. april: Atmosfæreforskerne på NILU – Norsk institutt for luftforskning varsler om at ozonlaget over Norge kan bli sjeldent tynt i påska. Det skyldes et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis, som nå har beveget seg inn over Skandinavia.

Husk solbriller og solkrem i påskesola!

Årets påskeferie blir kanskje ikke som planlagt, men sola skinner uavhengig av korona-pandemien. Skal du ut på tur, måke snø eller arbeide i hagen er det viktig å passe på at du ikke blir solbrent.

E& ved Ulvensplitten kl. 07.45 torsdag 19. mars 2020. Langt færre biler enn vanlig.

Koronaeffekt på luftkvalitet og klima

Oppdatert 31. mars: Når land stenger grensene går flytrafikken ned – og med hjemmekontor er det også færre biler på veiene. Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med omtrent 15-20% for veitrafikk og 70-80% for flytrafikk, ifølge beregninger gjort på NILU.

Buss som virvler opp svevestøv fra veikanten

Mindre trafikk = mindre luftforurensning. Eller?

Siden fredag 13. mars har koronatiltakene ført til en kraftig nedgang i trafikken. Likevel registrerer målestasjoner langs norske veier tidvis luftforurensning på rødt nivå – hvorfor det?

Ozonlaget over Arktis 22. mars 2019 vs 22. mars 2020

Overraskende stort ozonhull i nord

Satellitter fra NASA har oppdaget et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis. Ozonhullet henger sammen med de vakre perlemorskyene vi har sett en del av i vinter.

Trafikkskilt som viser 60 km/t ved Manglerud i Oslo

Miljøfartsgrensen – sunn og samfunnsnyttig

Du skal hjem fra jobb, du sitter alene i bilen på Ring 3, og du må kjøre i 60 km/t. På grunn av miljøet. Seriøst, har det noe for seg? Ja, faktisk.

Miljøfartsgrensen bidrar til lavere svevestøvforurensning, og om vi klarer å lette på gassen vil tusenvis av Oslofolk utsettes for mindre skadelig svevestøv i løpet av et år. Det kan spare samfunnet for rundt 9 millioner kroner i året.

Peisbål

Oslos tilskuddsordning til vedovner vurderes avsluttet – brant vi opp gevinsten?

Klimaetaten i Oslo kommune har siden 1998 gitt tilskudd til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende vedovner. Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning evaluerte i 2019 effekten av ordningen på oppdrag fra Oslo kommune, og deres beregninger viser ingen signifikant gevinst. Dermed anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen.

Smarttelefon i deler

Smarttelefonene i roteskuffene våre er en gullgruve

Nordmenn er i verdensklasse når det gjelder å pante flasker, men utrangerte mobiltelefoner og nettbrett er vi heller dårlige på å levere til resirkulering. Ifølge forskerne på NILU – Norsk institutt for luftforskning utgjør disse gamle smarttelefonene en veritabel gullgruve.

Bobil ved Geirangerfjorden, to cruiseskip på vei inn

Turisters klimagassutslipp på reisen til og i Norge skal måles

Tyske bobilturister, danske skiløpere og japanske cruiseturister og nordmenn på tur i sitt eget land – hvert år besøker tusenvis av turister norske byer, fjord og fjell. Men hva utgjør transportdelen av turismen i Norge i form av klimagassutslipp?

Fabrikk

Den første internasjonale konvensjonen om luftkvalitet fyller 40 år

Geneve, 11. og 12. desember: «Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger» feirer sitt 40-årsjubileum i 2019. Som den aller første internasjonale konvensjonen om luftkvalitetsproblematikk var den avgjørende for å regulere luftforurensning over landegrenser, som for eksempel sur nedbør fra kontinentet til Norge.

Utsikt fra Zeppelinstasjonen i Ny Ålesund, Svalbard

2018 et nytt rekordår for klimagasser globalt og i nord

Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene. Stigningen var likevel uventet lav på Svalbard for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.

Rydding av plast i havet og langs en strand i Troms.

Plast truer Arktis

Framsenteret, Tromsø: Arktis er i fare og kan lide av negative effekter hvis plast tas opp i næringskjeden, viser en ny forskningsrapport.