Gå til innhold

EN

Nyhetsarkiv

Bilde av en samling hus med røyk fra pipene

Datarevolusjon innen urban atmosfæreforskning

Fra NILUs årsrapport 2017: I løpet av det siste tiåret har behovet for informasjon og data eksplodert, og denne «datarevolusjonen» har også nådd forskningen. Innen miljøforskning spiller informasjon en stadig viktigere rolle – til det punkt at forskere nå til og med vet hvordan peisen din ser ut.

Vulkanutbrudd Eyjafjallajökull

Hva kan skje når man flyr gjennom vulkansk aske?

Ny doktorgrad på NILU: Vulkansk aske i atmosfæren utgjør en risiko for flytrafikk. I tillegg medfører det helserisiko for både mennesker og klima.

Miljøkjemisk kildesporing – jakten på miljøkjeltringer

Fra NILUs årsrapport 2017: Oljesøl, tankskipulykker, kjemiske katastrofer – plutselig slippes stoffer som kan skade både mennesker og natur ut i miljøet. Er det mulig for forskere å spore miljøsynderne?

Taubanen opp til Zeppelinobservatoriet

Slik måles luftkvaliteten ved verdens ytterpunkter

Fra NILUs årsrapport 2017: Fra Zeppelinobservatoriet på 79 grader nord til Trollhaugenobservatoriet på 72 grader sør – NILU måler luftkvaliteten på noen av verdens mest utilgjengelige steder. Hvorfor så langt unna?

Zeppelinobservatoriet

Zeppelinobservatoriet og skipet Nuka Arctica får godkjent-stempel fra ICOS

Klassifiseringene fører til bedre deling av klimadata på tvers av det europeiske nettverket for klimagass­overvåkning.

Skiløper i innspurt

«Dopingkontroll» av ski

Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning mener de har funnet ut hvordan man kan raskt og enkelt sjekke ski for fluorholdig skismøring – rett før startskuddet går.

Bilde av jordkloden med fokus på Grønland

Blyforurensning i Grønlandsisen viser opp- og nedturer for antikk europeisk sivilisasjon

Studier av iskjerner forteller om pest, krig og imperiers fremgang.

Et par fotballsko slengt på en gressmatta

Tusenvis spilte fotball for forskning

Fra NILUs årsrapport 2017: Hva var det som engasjerte 12624 elever fra 286 skoler i 144 kommuner i 2017? Det var forskningskampanjen «Sjekk kunstgressbanen»!

Feiebil

Norge i støv, hvitt og grått

På luftkvalitetskartet lyser det i røde og lilla varsler over store deler av Østlandet. Våren har kommet, og med den kommer svevestøvet. NILU-forskerne vil finne ut mer om hva det kan bety for helsa di.

Satelittbilde av torvbrann på Grønland

Torvbrannene på Grønland: Forvarsel om økt issmelting?

Mellom 31. juli og 21. august 2017, etter en varm periode med mye sol, begynte det å brenne i vestlige deler av Grønland. Tinende permafrost hadde gjort det mulig for torvlagene å antenne, og de ulmende brannene førte til at sot la seg på Grønlandsisen.

Detalj fra Duetre

Planter tar opp kvikksølv og bidrar til mindre luftforurensning globalt

Kvikksølvopptak via bladverk bidrar sterkt til den globale avsetningen av atmosfærisk kvikksølv. Det viser en ny studie der NILU-forskere har deltatt.

Greine rmed snø på, sol og fjell i bakgrunnen

Hvit påske kan øke faren for å bli solbrent

Påsken kommer tidlig i år, men du må likevel huske å beskytte huden og øynene mot sola. De store snømengdene bidrar til at påskesola fortsatt kan gjøre oss snøblinde eller solbrent.

Trollhaugen-observatoriet i Antarktis

Trollhaugen: NILUs observatorium i Antarktis

Fryser du? I Dronning Maud Land i Antarktis ligger temperaturen akkurat nå på mellom minus 27 og minus 33 grader.

Røyk fra fabrikkpiper

Etan og propan hjelper forskerne til å forstå klimagassen metan

En ny studie publisert i Nature Geoscience avslører at tidligere etan- og propanutslippsstudier må revideres, fordi forskerne har undervurdert disse utslippene med mer enn 50%. En slik revisjon kan bidra til mer kunnskap om de store utslippene av den beslektede metangassen, som fortsatt byr på hodebry for atmosfæreforskerne.

Plastpose som flyter i havet.

Tusenvis av plastbiter er på vei mot Arktis

Marin forsøpling kjenner ingen grenser. Havstrømmer frakter plastsøppel fra hele verden mot Arktis, men vi kan ikke bare skylde på andre. Lokale kilder bidrar også til plast i havet nordpå.

Bilde fra Svalbard med SIOS-logoen på.

Konsolideringen av SIOS: Et stort steg framover for det internasjonale forskningssamarbeidet på Svalbard

I januar slo 24 institusjoner fra 9 land seg formelt sammen i et ekstraordinært initiativ for langsiktig forsknings­samarbeid – Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS).

Tvinger sjampoen din til å bli «grønnere»

Vedtaket er fattet: EU har bestemt at fra 1. februar 2020 gjelder et europeisk forbud mot å bruke mer enn 0,1% av siloksanene D4 og D5 i hud- og hårpleieprodukter som vaskes av ved normal bruk.

Vintertrafikk ved Kjellerholen.

Vinteren er høysesong for dårlig luft

Vinteren er høysesong for luftforurensning. Da er det mest utslipp på grunn av vedfyring og piggdekkbruk. I tillegg bidrar vintermeteorologien til at luftkvaliteten i perioder kan bli svært dårlig.

Pølser og hamburgere på grillen.

Høy varme kan gjøre maten usunn

Når vi varmer opp råvarer endrer vi samtidig maten vi skal spise. Men visste du at noen av stoffene som dannes når matvarer utsettes for høy varme kan være skadelige?

Fyrverkeri

Nyttårsfeiring gir dårlig luft

Nyttårsraketter gir vakre farger, dunder og brak – og dårlig luftkvalitet. Timene rett før og etter midnatt nyttårsaften stiger svevestøvnivået i norske byer, noen steder til helseskadelig nivå.

Birkenesobservatoriet

Klimagassen metan setter ny rekord

I 2016 nådde konsentrasjonen av metan et nytt rekordnivå i atmosfæren. Samtidig fortsetter CO2 å stige – som forventet, ifølge atmosfæreforskerne på NILU.

To hender som holder fram en modell av en jordklode med grønne trær på

Hvordan går det med den europeiske bioøkonomien?

Det ligger stort potensial i en bærekraftig, sirkulær bioøkonomi. Men bioøkonomi alene er ingen mirakelkur, påpeker ekspertene. Livsstil, kosthold og matvarevalg spiller også en rolle.

Vulkanutbrudd på Mt. Etna, Sicilia, i 2002.

Ser inn i vulkanutslipp

Gasser fra vulkaner kan påvirke klimaet, miljøet og samfunnet. Disse gassene frigjøres ikke bare ved voldsomme utbrudd, men også når vulkanen er i ro.

Fartsgrenseskilt, 60 kilometer i timen

Joda, miljøfarts­grensen virker

La oss starte med det viktigste: Miljøfartsgrensen er et tiltak som i all hovedsak er rettet mot svevestøv. Og ja, den har en positiv effekt.