Prosjekt

Nettverket PEER (Partnership for European Environmental Research ) utmerker seg innen forskning på biofysiske og sosioøkologiske påvirkninger knyttet til implementeringen av SDG og de tilhørende risikoene. Veien mot SDG kan føre til negative, utilsiktede bivirkninger som miljøpåvirkninger av grønne forbruksmønstre eller overforbruk av vann eller kjemikalier for den intensiverte matproduksjonen. Selv om bærekraftsmålene implisitt handler om å redusere eller kontrollere risikoer (f.eks. handler de om å agere på klimaendringer, takle bærekraftspørsmål i byer og lokalsamfunn samt ansvarlig forbruk og produksjonsmønstre), er det ingen spesifikke bærekraftsmål for risikoer, og både bærekraftsmålene og de tilhørende 169 målene adresserer risikoer på en usammenhengende måte.

Prosjektet PEER-TRISD har som mål å:

• Skape en felles forståelse av hvilke SDG-relaterte risikoer som eksisterer, bør overvåkes, forutses og styres i offentlig og privat sektor
• Analysere overvåkings-, forventnings- og styringsbehovene, de eksisterende systemene på FN, EU og nasjonalt nivå og spesifikke SDG-systemer
• Samskape anbefalinger som kan støtte risikostyring i implementeringen av SDG politisk, men også blant utøverne
• Identifisere behov for fremtidig forskningsinnsats og politiske tiltak

Følgende hovedoppgaver er planlagt:

• Samskapingsverksteder for actor- og aktivitetsskanning
• Systemkartlegging gjennom litteraturgjennomgang
• Flernivåanalyse av overvåkingssystemer, indikatorer og statistikk
• Case-studie av eksisterende systemer med SDG for å analysere sammenkobling og risiko (f.eks. byer, liv på land, vann)

Koordinerende institutter:

UFZ - Helmholtz Centre for Environmental Research and SYKE - Finnish Environment Institute

Prosjekt

“SensEURcity” -prosjektet ble lansert fordi målinger fra billigere (lavpris) luftkvalitetssensorer fremdeles er upålitelige og datakvaliteten er utilstrekkelig. Med dette prosjektet har Generaldirektoratet for European Joint Research Centre (DG JRC), med finansiering fra Generaldirektoratet for miljø (DG-Environment), som mål å bidra til å evaluere ytelsen og potensialet til lavkostsensorsystemer for luftkvalitet og sammenligne med konvensjonelle målemetoder.

Prosjekt

Hovedmålet med prosjektet er å modifisere og forbedre NILUs eksisterende atmosfæriske modeller for simulering av tradisjonelle luftforurensninger (f.eks. NO₂, PM_2.5, PM₁₀) med svært høy romlig oppløsning i urbane områder.

Prosjekt

 DECIAS-prosjektet har som mål å utvikle en modelleringsverktøykasse for miljømessig bærekraftsvurdering basert på livssyklusanalyse (LCA), materialstrømsanalyse (MFA) og multiregional kryssløpsanalyse (MRIO).

Produksjon, handel og forbruk av varer og tjenester fører til betydelige påvirkninger på klima, miljø og helse. Teknologiske innovasjoner eller tiltak for bærekraftig utvikling kan støttes av en systemisk bærekraftstudie som vurderer om handlinger er økonomisk forsvarlige, og ikke medfører økte miljømessige og sosiale kostnader sammenlignet med dagens situasjon. I mange tilfeller er det mulig å å identifisere fordeler på tvers av en rekke økonomiske, miljømessige og sosiale indikatorer.

DECIAS-prosjektets mål er å utvikle et tverrfaglig modelleringsrammeverk og en verktøykasse for å bedre forstå miljøpåvirkninger drevet av økonomisk aktivitet og forbruk. Rammeverket vil være basert på materialstrømsanalyse (MFA), livssyklusanalyse (LCA) og multiregional kryssløpsanalyse (MRIO). Modellene estimerer forurensninger fra menneskelige aktiviteter gjennom materialenes fulle livssyklus, og utnytter NILUs erfaring med å modellere transport av forurensninger gjennom miljøet.

Resultatene vil muliggjøre en sammenlignende vurdering av innovasjoner, retningslinjer og tiltak for en overgang til en grønn og sirkulær økonomi, ved å estimere de tilknyttede sosiale-, miljø- og klimakostnadene og -fordelene.

Rammeverket og verktøyene vil bli utviklet gjennom en serie casestudier for å teste og demonstrere konseptet. Prosjektet vil fokusere på å identifisere konsekvenser knyttet til det tverrgående temaet klima-energi-land-vann som angitt i FNs bærekraftmål 6, 7, 13, 14, 15 og berøre SDG 3 om helse og 12 om bærekraftig forbruk og produksjon.

[caption id="attachment_14340" align="alignnone" width="1024"] Livssyklus[/caption]

Prosjekt

SIS-prosjekt designet i tett samarbeid mellom NILU og NIVA.

Prosjektets overordnete mål er å utvikle et metodisk rammeverk som kan hjelpe med å tenke strukturert og skaffe en systemisk tilnærming til å analysere urban miljørelatert bærekraft.

Det skal utvikles et metodisk rammeverk basert på det konseptuelle rammeverket for urban bærekraft, utviklet av det Europeiske Miljøbyrået. Det skal kobles til FNs bærekraftsmål ved å inkludere urban kontekst, sentrale aktiveringsfaktorer, urbane linser og byggeklosser for urban bærekraftig utvikling.

Følgende sentrale emner og forskningsspørsmål skal behandles i prosjektet:

Naturbaserte løsninger

• Hvordan bidra til mer effektiv utslippsreduksjon og klimatilpasning for kommunene?

Vurdering av miljøgifter i det urbane miljøet

• Hvordan forandrer sammensetningen av miljøgifter seg i urbane områder, for eksempel som følge av urbanisering, klimaforandringer og bærekraftige tiltak?

Atferdsendringer og involvering av befolkningen

• Hvordan påvirke menneskers atferd for å minimere utslipps- og forurensningseksponering?

Helse og velvære

• Hvordan forbedre helse og velvære gjennom innovative løsninger i  urbane bærekraftige overganger?

SIS-prosjektet består av tre arbeidsgrupper (AG):

• AG1 – Miljøgifter
• AG2 – Operasjonalisering av FNs bærekraftsmål og måling av urban bærekraft
• AG3 – Vurdering av kommunenes behov

Prosjektresultatene skal

• legge til rette for ulike analyser og vurderinger av urban miljørelatert bærekraft som skal hjelpe beslutningstakere med å identifisere policyalternativer og prioriteringer; og
• støtte overgangen til urban miljørelatert bærekraft.

Prosjekt

iFLINK-prosjektet skal gjøre det enklere å overvåke luftkvaliteten på langt flere steder til en lavere pris. Forskerne i prosjektet skal utvikle og bruke nye kalibrerings- og visualiseringsmetoder basert på maskinlæring og datafusjonsteknologi for å korrigere og forbedre datakvaliteten fra de billigere sensorer.

Mange kommuner i Norge vil gjerne måle luftkvalitet i lokalmiljøet og dele informasjonen med innbyggerne sine. Men stasjonære målestasjoner er dyre i anskaffelse og drift, så det er ikke mange av dem i norske byer.

Alternativet er dermed enklere og billigere luftkvalitetssensorer, som er forholdsvis lett tilgjengelig fra flere leverandører. Utfordringen er at det foreløpig er mye usikkerhet knyttet til datakvaliteten fra disse sensorene. I tillegg kreves det gode kommunikasjons- og databaseløsninger for å kunne sette sammen informasjon fra flere sensorer og slik gi et godt bilde av luftkvalitetssituasjonen i sanntid.

iFLINK-prosjektet skal gjøre det enklere å overvåke luftkvaliteten på langt flere steder til en lavere pris. Forskerne i prosjektet skal utvikle og bruke nye kalibrerings- og visualiseringsmetoder basert på maskinlæring og datafusjonsteknologi for å korrigere og forbedre datakvaliteten fra de billigere sensorene. Det skal også etableres en åpen teknologiløsning som kan ta imot og kvalitetssikre data fra en rekke ulike typer luftkvalitetssensorer, så kommuner og andre kan hente ut luftkvalitetsdata av tilstrekkelig kvalitet.

Tanken er at alle som ønsker det skal kunne bruke iFLINK-prosjektets funn og teknologi til å utvikle sanntidstjenester forbundet med luftkvalitet, klimaendringer eller støyforurensning. Kommunene er viktige støttespillere og partnere i prosjektet, og i første omgang skal det opprettes pilotprosjekter i fem deltakende kommuner; Oslo (prosjektleder), Bergen, Bærum, Drammen og Kristiansand. Vi ønsker så å utvide tjenestene til enda flere kommuner.